SiD

Faget 2. fremmedspråk er pengesløsing! | Erlend Bjerkvik

  • Erlend Bjerkvik (19)

Språksatsing er for Norge helt essensielt, skriver Erlend Bjerkvik (19). Shutterstock, NTB Scanpix

Si ;D-innlegg: Sammenligner man resultater og formål, er faget en fiasko.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Det er en generell enighet i norsk politikk om at vi sikter oss inn på å bli verdens beste skole. God læring og økt kunnskap er avgjørende for velferdssamfunnet. Hvordan kan vi da tillate fag som tilsynelatende har så liten effekt? Jeg snakker om fremmedspråk.

I en globalisert verden med stadig mindre markerte landegrenser, er språk viktig. Språk åpner dører. Nordmenn skal være de mest konkurransedyktige på det internasjonale markedet og kommer ikke langt uten å kunne språk.

11 år med engelsk

Den norske skolen har 11 obligatoriske år med engelskundervisning. Ved siden av dette finner vi engelsk nærmest overalt, som mediene, internett eller jobb.

Erlend Bjerkvik (19), medlem av Unge Høyre

Engelsk er så integrert i samfunnet at man nesten lærer mer utenfor skolen. Aftenposten publiserte 13. mars en artikkel angående en undersøkelse fra Norstat som viser at kun halvparten av norske arbeidstagere mener de får gjort en like god jobb når de kommuniserer på engelsk. Med den språkutviklingen vi har i samfunnet, tror jeg dette vil forandre seg svært fort.

I den norske skolen velger man i 8. klasse sitt andre fremmedspråk. Valget står i all hovedsak mellom fransk, tysk og spansk. Deretter er det et helt ensemble av forskjellige språk og løp man kan ta. En elev kan ende opp med for eksempel tre år med fransk og to med tysk etter endt videregående opplæring. Hvor mye kan man da?

Dersom man leser Utdanningsdirektoratets læreplan for fremmedspråk og ser på fagets formål, er dette en ren utopi for hva man kan få til kunnskapsmessig. Sammenligner man resultater og formål, er faget en fiasko.

Fremmedspråk fra barneskolen av

Det er viden kjent at man i yngre alder er mer mottagelig for informasjon. Jeg forstår derfor ikke hvorfor vi ikke kan ha enda et fremmedspråk allerede fra barneskolen av. Det er nok skepsis til at barn som sliter med å lære norsk ordentlig, skal forsøke å lære et språk til. Det å skulle lære tre språk når man sliter med ett, er selvfølgelig ikke min intensjon. Her må vi ha ordninger som ikke gjør at elever som allerede sliter, får det opplegget de trenger. Dette har også stortingsrepresentant og vikarierende kunnskapsminister, Henrik Asheim, tidligere uttalt.

Jeg har 45 minutter i uken med undervisning i Fransk 3 på videregående. Vi satser ikke nok på språk i Norge!

Ordningen man har for engelsk i skolen fungerer tilsynelatende godt, og en lignende ordning kan derfor være løsningen. Språk er og blir viktig, og i en verden som blir mindre, må kunnskapen vår bli større. Dette er helt nødvendig om vi skal klare oss som en ledende nasjon på det internasjonale arbeidsmarkedet. Det samme gjelder avtaler og samarbeider på tvers av landegrenser og organisasjoner. Språksatsing er for Norge helt essensielt!


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Si ;D

Si ;D

  1. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om