SiD

Det er sjelden jeg føler meg som en taper. På min første modellreise til Milano gjorde jeg det. | Kristine Ullebø

  • Kristine Ullebø (21), blogger og modell
Jeg tar på meg hælene, står i kø i 20 minutter med 30 andre jenter som også prøver å få jobben, skriver Kristine Ullebø (21).

Si ;D-innlegg: Et avslag betyr ikke at du ikke er bra. Et avslag betyr at du skal bli enda bedre.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

I februar var jeg på min første utenlandstur som modell.

Jeg var i modellbyen Milano. Jeg var i Italia.

Så forsto jeg at det definitivt ikke var det enkleste landet å starte i.

Syv castinger daglig

Jeg bestilte flybilletter sammen med en annen jente fra Norge, som jeg på den tiden ikke kjente – men som skulle vise seg å bli en av mine beste venninner.

16 dager i Milano. Vi bor i China Town og har kjøpt oss høye hæler og svarte, tettsittende klær slik at casting-direktørene skal se nøyaktig hvordan kroppen vår ser ut.

Syv castinger om dagen i snitt.

Jeg tar på meg hælene, står i kø i 20 minutter med 30 andre jenter som også prøver å få jobben.

Jeg går inn i lokalet og må gå tvers over gulvet foran designeren.

Takker for meg. Smiler så mye jeg kan.

Prøver å vise hvem Kristine er på de få sekundene jeg har til rådighet.

Jeg går ut igjen. Neste casting, samme prosedyre.

Tenk om jeg får lov til å gå under Milano Fashion Week? Tanken er så sinnssykt pirrende.

Følte meg som en taper

Halvveis ut i oppholdet bookes stadig flere visninger. Dagene går mot slutten, og jeg innser at jeg ikke vil få noen show.

Jeg sitter ute i den sure kveldsbrisen og gråter i mitt eget fang til øynene mine blir hovne. De siste dagene går jeg bare rundt i byen og venter på dagen for hjemreisen.

Kristine Ullebø på testshoot i Milano.

Mitt vondeste avslag på lang tid, tror jeg. Det satt så utrolig dypt i meg, dypere enn jeg trodde.

Det er sjelden jeg føler meg som en taper, men da gjorde jeg det. Jeg er vant til at ting har gått min vei. Nå måtte jeg innse at jeg var en nybegynner. Bransjen var for ny for meg.

«Heldigvis har jeg mitt eget firma på siden. På den måten slipper jeg å bli slukt fullstendig i modellbransjen», har jeg alltid tenkt.

Et oppgjør med meg selv

Da jeg kom hjem til Norge, måtte jeg ta et grundig oppgjør med meg selv.

Så bestemte jeg meg for å reise meg igjen. Avslaget handlet ikke om min verdi.

Det var en jobb. «Det er ikke personlig», repeterte jeg for meg selv.

Siden februar har jeg booket flere jobber både i Norge og utlandet. Neste år flytter jeg til New York.

Å få et nei rører så nært ved vår egen verdi.

Det jeg er mest redd for, er å få avslag. For meg er det bare en så ufattelig tydelig bekreftelse på at «DU-ER-IKKE-BRA-NOK».

I realiteten er det noe jeg prøver å styre unna hver eneste dag. Jeg er av typen som legger mobilen opp ned for slippe å måtte se om jeg får svar på meldingen med en gang. Orker ikke tanken på at meldingen er lest og ikke svart på. Eller at den i verste fall aldri svares på.

Men en del av min utvikling de siste årene, fra tenåring til 21-åring, er å erkjenne at jeg faktisk ikke er best i alt. Langt ifra.

Jeg og du må bruke avslag som verktøy til å fortsette.

Bli sinna! Føle at det er urettferdig. Også jobbe enda hardere.

Et avslag betyr ikke at du ikke er bra.

Et avslag betyr at du skal bli enda bedre.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Si ;D
  2. Milano Fashion Week