SiD

Synsing fra sensor bestemmer karakteren min | Sondre Rogde

  • Sondre Rogde (17)

En besvarelse tilsvarende stryk skal ikke på noen som helst måte kunne bli forvekslet med en besvarelse av ypperste kvalitet. Det er et feilslått system, skriver Sondre Rogde (17). Foto: panitanphoto / Shutterstock / NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Hvis jeg ikke lenger vet hvilke krav som settes til meg, blir det meningsløst med noen form for vurdering.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Da jeg gikk på ungdomsskolen, var jeg en av dem som ble trukket opp i eksamen i norsk skriftlig. Jeg trivdes relativt greit med faget og så ikke på det som et problem å komme opp i dette.

I løpet av ungdomsskolens tre år var jeg alltid litt irritert på vurderingsformen i norsk og klarte aldri helt å oppnå akkurat den karakteren jeg ønsket. Det var et eller annet med de vage tilbakemeldingene som alltid var litt frustrerende.

I tiende klasse klarte jeg til min store glede å knekke koden i norskfaget og oppnådde karakteren jeg ønsket flere ganger. Dette var tydeligvis fordi jeg hadde hatt en veldig positiv utvikling.

Fra firer til sekser

Jeg skulle opp i både nynorsk og bokmål, og etter ti timer fordelt på to dager inne i et varmt rom med x antall andre personer, hadde jeg levert. Alle ord i hele nynorskinnleveringen var sikkert slått opp tre ganger hver.

Selv følte jeg at jeg hadde levert to sterke besvarelser. Da jeg fikk dem tilbake, hadde jeg fått sekser i nynorsk og firer i bokmål. Sistnevnte var jeg ikke fornøyd med, og med velsignelse fra faglærer sendte vi inn en klage.

I midten av juli fikk jeg svar på klagen, og der sto det noe i denne dur: Klagenemnda har vurdert besvarelsen din og konkludert med at den skal få karakter 6.

Det er noe av det snodigste jeg har vært borti.

Tilfeldig karaktersetting

En haug med tanker slo meg. Var jeg egentlig aldri noe god i norsk? Var det bare at jeg klarte å appellere til min lærers og sensorene i klagenemndas ønsker? For jeg hadde i hvert fall ikke oppfylt kravene til den første sensoren.

Jeg begynte å tvile på verdien i en karakter når det var såpass tilfeldig.

Forskjellen på en firer og sekser skal være så iøynefallende at alle skal klare å se forskjell, spesielt en sensor i faget.

Forveksler stryk med toppkarakter

Da jeg så Aftenpostens artikkel om sensurering tidligere i høst, fikk jeg bekreftelse på mine mistanker om et feilslått system.

I sidemålseksamen og hovedmålseksamen var det henholdsvis 10 prosent og 12 prosent av besvarelsene hvor sensor var uenig med to karakterer eller mer. Det var også vist til skrekkeksempler hvor en med strykkarakter hadde klaget og fått toppkarakter.

En besvarelse tilsvarende stryk skal ikke på noe som helst måte kunne bli forvekslet med en besvarelse av ypperste kvalitet.

Uten krav blir vurdering meningsløst

Nå går jeg i andre klasse på videregående og har valgt full realfagspakke. Uansett kommer jeg meg ikke unna norsk og må tåle å få tilbakemeldinger som: «Jeg syns det var litt ordrikt» og «Essayet ditt kan til tider gi et kåserende inntrykk».

De to er så subjektive at det å tilfredsstille kravene ikke blir praktisk gjennomførbart.

Det blir det samme som at fysikklæreren min trekker et poeng på prøven fordi han syns grafer tar seg bedre ut stiplet enn heltrukne.

Hvis elevene ikke lenger vet hvilke krav som settes til dem, blir det meningsløst med noen form for vurdering.

Det blir feil om en karakter gjenspeiler sensors subjektive meninger på bekostning av vurderingen av elevens egenskaper.

Les også

Fikk strykkarakter på eksamen. Klaget og fikk en sekser


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Aftenposten har analysert 38.000 eksamensklager. Sjekk forskjellene mellom fagene.

  2. SID
    Publisert:

    Svarer Dordi Lerum (17): Dei nye læreplanane lyftar sidemål

  3. SID
    Publisert:

    Nynorsk stresser elevene heller enn å hjelpe dem

  4. SID
    Publisert:

    Du kan ikke velge bort nynorsk bare fordi det er vanskelig

  5. SID
    Publisert:

    Mange elever opplever at lærere ikke bare vurderer dem etter hva de presterer faglig

  6. SID
    Publisert:

    Alt kan ikke måles i tall. Vi trenger ikke eksamen i gym.