Sak etter sak svekkes tilliten vår. Hva må gjøres?
Vi må snakke om politikerforakt.
Norsk politikk er de siste årene blitt truffet av en rekke saker som kan svekke tilliten vi har til politikerne våre. Det er sakene mot Trond Giske (Ap) i 2017 ett eksempel på. I samme periode så vi #metoo-anklagene mot både Kristian Tonning Riise (H) og Ulf Leirstein (daværende Frp).
Helge André Njåstad (Frp) og Hege Haukeland (Ap) har fått problemer med uriktige reiseregninger. Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) var på nachspiel samtidig som det var strenge smittevernregler i Bodø. Vi husker også den famøse sushimiddagen til daværende statsminister Erna Solberg (H).
Det som sitter ferskest i minnet, er sakene om pendlerboliger som har torpedert tilliten til Kjell Ingolf Ropstad (KrF), og helt nylig også stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap).
Bak disse sakene ligger Nav-skandalen som en mørk skygge, der «vanlige folk» er blitt hardt straffet for å ha «misforstått» regelverket.
Trussel mot demokratiet
Slike tillitsbrudd fra våre egne folkevalgte kan føre til økt skepsis hos befolkningen. Dette kan ikke ignoreres eller reduseres til enkeltsaker. Det er en reell trussel mot demokratiet vårt.
Politikerforakt kan få store konsekvenser. Det har vi fått bevist ved valget av Donald Trump i 2016 og stormingen av den amerikanske Kongressen i januar 2021.
Det er nok veldig lite sannsynlig at noe slikt kan skje i Norge i dag, men det er likevel en tydelig advarsel. Derfor må vi så fort som mulig snu denne trenden og gjenreise tilliten.
Men hvordan?
Det mest åpenbare svaret er å stramme inn regelverket som gir politikerne ulike goder. De skal naturligvis få kompensasjon for ulempene ved å være folkevalgt, men vi må et regelverk og rutiner som hindrer lignende situasjoner. Mulig vil en ekstern kontroll være nødvendig.
Kle seg som «vanlige folk»
Et noe mindre åpenbart tiltak kan gjelde noe så enkelt som bekledning. Skal politikerne alltid gå med dress, eller burde de kle seg mer som «vanlige folk», som de er så opptatte av å representere?
Definisjonen av «vanlige folk» er vanskelig å finne, slik politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim har bemerket flere ganger. Likevel tror jeg vi kan konkludere med at de neppe går med dress på arbeidsplassen.
Å være folkevalgt og sitte i Stortingssalen er et høytidelig embete og fortjener trolig et tilsvarende høytidelig antrekk. Men man må kunne diskutere om et slikt kutyme gjør det vanskeligere for «vanlige folk» å kjenne seg igjen i sine representanter.
Tillitskrisen kan neppe løses ved å kun kle seg annerledes eller stramme inn regelverket. Men en diskusjon om temaet er ekstremt viktig.
Vi står overfor store utfordringer som vi må møte i fellesskap. Innleggene vi fikk høre på klimatoppmøtet i Glasgow, understreket dette. I møte med disse utfordringene er tillit mellom politikere og befolkningen essensiell. Derfor må tillitskrisen løses!
Politikerforakt redder ikke verden
Stortingspresidenten ville ikke blitt avslørt av sin egen gransking
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
💬 Skal du delta i kommentarfeltet?
Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!
