SiD

Postnummeret mitt begrenser utdanningen min

  • Tiril Sofie Røstad (17)
    Tiril Sofie Røstad (17)
    Ungdommens Fylkesråd i Viken
Den følelsen jeg satt igjen med, var at institusjonen ga blanke i mine mål og min motivasjon, skriver Tiril Sofie Røstad (17).

Har du hørt om fenomenet «Tall poppy syndrome»? Jeg tror det ødelegger for mange unge. Spesielt på bygda.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg opplever det som at jeg har færre muligheter bare fordi jeg bor i Svelvik.

Forsering er et begrep som betyr at eleven får gå videre i et fag før alderen normalt tilsier det. Det er et supert tiltak som gir oss ungdom mulighet til å strekke oss etter stjernene. Hvis man bor i riktig kommune, da.

Mange av mine venner og bekjente har hatt forsering i både matte og engelsk. Dermed ligger de på et litt høyere utdanningsnivå enn meg. Et helt år, faktisk.

Større skille mellom bygd og by

Det er ikke lovfestet at man skal kunne få forsere, men det er blitt ganske standard praksis i storbyene. Det er med på å øke skillet mellom oss, basert på hvor vi kommer fra. Her virker det som tettsteder i generelt fattigere kommuner, blir nedprioritert.

Som en som har vokst opp i Svelvik, hørte jeg ordet forsering for første gang etter at jeg begynte på videregående. Informasjonen og tilbudene er rett og slett for dårlig. Og det er trist at det kun er sånn, visse steder i landet.

Vi risikerer å bli mer som USA, hvor bostedsadressen din kan bety alt for fremtiden din. Dersom du bor i et bra skoledistrikt vil du få flere og bedre muligheter enn resten. I dette scenarioet er jeg en del av «resten».

Så tidlig som barneskolen ble jeg skolelei. Ikke fordi jeg ikke klarte å sitte stille eller fordi det ble for avansert. Tvert imot. Den følelsen jeg satt igjen med, var at institusjonen ga blanke i mine mål og min motivasjon. Sannheten var at jeg kjedet meg.

«Tall poppy syndrome»

Det er et fenomen kalt «Tall poppy syndrome» som går ut på at man tråkker ned på mennesker som skiller seg ut. De som har ambisjoner. Denne sammenligningen kommer fra valmueproduksjonen i Australia hvor alle blomstene må være like høye.

De som vokser for langt, blir klippet ned, slik at de er på lengde med de andre. Man kan sammenligne det med å kutte av et barns vinger før det har lært å fly. Jeg relaterer veldig til dette, spesielt etter å ha vokst opp på bygda. Det fantes ikke rom for å vokse.

Det finnes selvfølgelig enkeltindivider som har hjulpet meg masse på min reise, men selve systemet: det er helt gåent. Hvorfor skal jeg ikke engang høre om forsering før jeg begynner på videregående, når mine venner som gikk på Marienlyst eller Killingrud ungdomsskole, får ligge et helt år foran meg i matte?

Nå som søknadsfristen til videregående skoler og universiteter nærmer seg med stormskritt, er det ekstra viktig at vi tar opp dette.

Så dette er en oppfordring til alle rektorer og lærere, til alle foreldre og medlemmer i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), til alle elever, og til dere som sitter i elevråd.

Alle burde få tilbud om forsering! Selv de av oss som bor på bygda.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Utdanning