SiD

Inntak til videregående: Et stort valg å ta for en 15-åring

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) blir utfordret på spørsmål om inntak til videregående skole. Syv spørsmål, syv svar.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og Si ;D-journalist Alida de Lange D’Agostino 23.02.2022. Se videointervjuet på Instagram: @aftenposten_sid
  • Si ;D-redaksjonen
    Si ;D-redaksjonen
Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

«Hva skal du bli?»

Du er 15 år gammel og skal snart begynne på et nytt kapittel i livet. Ny skole, nye venner, nytt «image». Samtidig får du stadig det samme spørsmålet fra familie og venner: «Hva skal du bli?»

Det er nemlig først nå du faktisk må ta valg som potensielt skal vare livet ut. Og det kan føles overveldende for en 15-åring. Livet har jo akkurat begynt!

Vi prøver å løse floken ved å stille noen spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Hun har ansvar for politikken som kan gjøre det både vanskeligere og lettere for elever å ta valg på vegne av fremtiden sin.

Ved inntak til videregående skole er det nemlig flere ting mange tenker på før de tar valget.

Ifølge Utdanningsdirektoratet står en av fem uten læreplass. Det kan friste lite å begynne på en yrkesfaglig utdanning som du ikke vet om du får fullføre. I tillegg er det er mulig du må betale for noe utstyr selv.

Kanskje har rådgiveren eller læreren din sagt at du er «for smart» for yrkesfag. Det kunne lærlingen Mari Gladhaug skrive under på da hun ble intervjuet av NRK i 2021.

Men kanskje du er skolelei, og det virker teoritungt å begynne på studiespesialiserende. Dessuten har fylket ditt kanskje bestemt at du skal gå på nærskolen din uansett. Eller kanskje du ikke har karakterene til å komme inn på drømmeskolen.

Hva i alle dager skal du gjøre? Forhåpentlig har kunnskapsministeren noen gode svar. Hvis ikke bør du skrive til oss!

– Alida de Lange D'Agostino, Si ;D-redaksjonen

Svar fra kunnskapsminister Tonje Brenna:

1. Hva valgte du da du var 15 eller 16 år, og hvorfor?

– Jeg valgte studiespesialiserende. Det gjorde jeg fordi jeg ikke visste hva jeg skulle bli. Men jeg hadde egentlig lyst til å bli kokk. Så kom jeg til rådgiveren på skolen, som sa: «Du har får gode karakterer, du burde gå allmenn.»

Men det var egentlig et ganske dårlig råd, mener ministeren i dag.

– Jeg burde tatt fagbrev i stedet. Jeg endte opp med ikke å ta høyere utdanning siden.

Brenna understreker at mye har forandret seg siden hun gikk på videregående:

– Det er ikke sånn at det stenger noen dører å ta yrkesfag i dag.

2. Elever får fortsatt høre at de er «for smarte» for yrkesfag. Hvorfor har det ikke endret seg?

– Jeg tror mange voksne fortsatt tenker at det å velge yrkesfag er et permanent valg, og at man ikke kan ta utdanning senere om man vil det. Men sånn er det jo ikke lenger. Man kan gjøre mye forskjellig etter man har tatt fagbrev.

3. Det er mye som stopper folk fra å velge yrkesfag. Hadde du hatt lyst til å velge yrkesfag i dag?

– Jeg skulle i alle fall ønske at jeg hadde stoppet opp og tenkt over hva jeg egentlig liker å drive med. Liker jeg å jobbe med mennesker, tekniske ting, har jeg lyst til å bygge noe eller lage noe? Og så prøve å følge det jeg liker å drive med og ta et valg ut ifra det.

Brenna peker samtidig på at det er hindringer i skolesystemet for alle elever.

– Disse prøver vi hele tiden å forbedre. Men elevene bør prøve å følge det de liker å gjøre. Da tror jeg man gjør det bedre på skolen og man ender opp i et yrke man trives i.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og Si ;D-journalist Alida de Lange D’Agostino 23.02.2022. Se videointervjuet på Instagram: @aftenposten_sid

4. Noen elever er redde for å måtte bli i det samme miljøet fordi de må gå på nærskolen. Andre har kanskje ikke karakterene til å komme inn på drømmeskolen. Hva vil du si til dem?

– Jeg tror ikke egentlig det perfekte inntakssystemet finnes. Målet er at det finnes mange nok skoleplasser til mange nok elever. Og det gjør det. Mål nummer to er at alle skoler skal oppleves som så gode at de er like relevante å søke på.

Kunnskapsministeren ønsker et inntakssystem som er mest mulig rettferdig for flest mulig, men mener det er krevende å finne.

– For elevene er det viktigste nå å tenke på hvilken linje man har lyst til å gå, heller enn hvilken skole.

5. Har du en konkret utdanning du vil anbefale folk å søke på for å sikre seg jobb i fremtiden?

– Vi vet at vi trenger veldig mange fagarbeidere, men også sykepleiere og lærere. Det er jobber hvor du kan bo hvor som helst i Norge, fordi det er behov for deg overalt.

6. Hvis du er en jente som vurderer å utdanne deg til noe hvor yrket er mannsdominert eller omvendt, hva vil du råde dem til å gjøre?

– Bare se på NRK-serien «Rådebank» og hvor bra «Hege» gjør det som billakkerer! Det er viktig å tørre å gjøre det du har lyst til.

7. Har du noen generelle tips?

– Søk på noe du har lyst til å drive med. Tør å gjøre det selv om kanskje noen voksne sier det ikke er lurt. Og husk å søke i tide!


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Videregående skole
  2. Lærlinger
  3. Yrkesfag