SiD

- Vi skal fortsette å kjempe for kameraten vår

  • Julie Berg Melfald
    Julie Berg Melfald
    Journalist
Gir ikke opp: F.v. Jesper Nohr (17), Jacob Malmo (17) og Truls Åsheim (17) kjemper for å få vennen, Eshan, tilbake til Norge.

Bak ethvert avslag finnes en fortvilet asylsøker. Og bak en fortvilet asylsøker finnes ofte et minst like fortvilet nærmiljø. Ehsanullah «Ehsan» Qazi (19) og hans venner vet alt om dette.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

I nesten fire år var Ehsan og hans familie en del av lokalmiljøet på Trysil. Han spilte fotball, hjalp klassekamerater med lekser og var med venner.

For noen uker siden banket politiet på døren. Dagen etter var den afghanske familien på vei tilbake til Kabul.

– Det var brutalt. En person du møter hver dag blir plutselig bare borte. Noe mangler i vennegjengen vår, forteller Jacob Andreas Malmo (17).

– Det var spesielt ille at han dro så fort. Vi fikk ikke tid til å si ordentlig ha det, legger Truls Åsheim (17) til.

Frykter for livet hans

Ehsanullah "Ehsan" Qazi (19) er savnet i lokalmiljøet på Trysil.

Sammen med Jesper Nohr (17) har guttene stått i spissen for å få Ehsan og familien tilbake til Norge siden dag én. De har organisert en underskriftskampanje som til nå teller over 500 signaturer og kontaktet alle aktuelle instanser.De kan imidlertid gjøre lite før saken kommer opp i retten i februar.

– Vi er redde. Vi prøver å kontakte ham så mye som mulig, men det er begrensede muligheter. Sist gang vi hørte fra ham, var han redd for å gå ut fra kjellerleiligheten på grunn av bombing, forklarer Jacob Andreas Malmo.

Les Ehsans sterke innlegg:

Les også

«Jeg kommer aldri til å glemme de norske vennene mine»

Barnefamilier mer integrert

Ehsan og Jesper skriver om sine opplevelser i dagens hovedinnlegg. Den afghanske 19-åringen forklarer hvor ille det er å forlate hva han betrakter som sitt hjemland, mens Jesper beskriver det han mener er urettferdig rundt utsendelsen.

Rådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) Jon Ole Martinsen har lang erfaring med asylsøkere og deres støttegrupper. Han er ikke overrasket over guttenes sterke reaksjoner.

– Ofte ser vi at når det dreier seg om unge asylsøkere, startes det store hjelpegrupper. Dette er barn som deltar i skole— og fritidsaktiviteter som knyttes til andre barn. Man får en tapsfølelse. En viktig brikke i livet mistes, og det får folk til å kjempe for at de skal få bli. Skjer utsendelsen fort, vil det være en ekstra belastning for alle parter. Omstillingen er ofte vanskelig, forklarer Martinsen.

Striden om lengeværende asylbarn raser i mediene. At temaet vekker sterke reaksjoner, mener rådgiveren handler om at mange blir personlig berørt.

– Asylbarn lever midt iblant oss. Det handler ikke om prinsipper for folk, det handler om menneskene. En enslig innvandrer i 40-årene vil nok ikke skape like stort engasjement for eksempel.

Les også:

Les også

«Hvorfor får ikke vennen min bli i Norge?»

Stengte dører

Det er først og fremst maktesløshet som plager de tre guttene fra Trysil. De har møtt mange stengte dører de siste ukene.

– Vi skjønner ikke hvordan politikerne kan la så mange urettferdige utsendinger skje gang på gang. Ehsans familie var en ressurs for samfunnet, erklærer Jesper Nohr.

Guttene er glade for de borgerliges liberalisering av regelverket for asylbarna.

Dette innebærer at barnas botid og tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt ved avveiing mot innvandringsregulerende hensyn. Hensikten er å muliggjøre opphold for flere lengeværende barn.

At dette, ifølge advokaten til Ehsans familie, sannsynligvis ville gjort at de fikk bli, føles imidlertid bittert.

– Det er riktig å ta hensyn til dem som er mer integrert. Vi må se på dem som mennesker, ikke bare innbyggere, fastslår Jacob Andreas Malmo.

Hjelp til reetablering mer nyttig

– I tomrommet som oppstår etter asylbarns hjemsendelse, vil spesielt foreldre til barnas venner engasjere seg, forteller Jon Ole Martinsen i NOAS. På et tidspunkt kan det imidlertid være riktig å endre perspektiv.

– Vi ser at når man først er sendt ut, får man sjeldent komme tilbake. I mange tilfeller vil det derfor være mer nyttig å gi hjelp til reetableringen til de utsendte. Det blir også veldig viktig å beholde kontakten og vennskapet, slik at de x antall årene i Norge ikke bare forsvinner i et sort hull.

Han understreker at han snakker på generelt grunnlag.

Truls, Jacob og Jesper har imidlertid ingen planer om å gi opp, uansett hva som kommer ut av rettssaken i februar. De forteller om et sterkere samhold i lokalmiljøet etter Ehsans utsendelse.

– Vi er opptatt av å prate om det som har skjedd. Vi diskuterer hele tiden ideer om hva vi kan gjøre for han, forteller Jesper Nohr.

– Vi skal fortsette å kjempe. Han er vennen vår, og vi vil ha ham tilbake.

Les mer:

Les også