SiD

Til dere som ikke bor i Oslo. Jeg forstår at dere ikke forstår.

  • Benedicte Olli Lien (18)
    Benedicte Olli Lien (18)

Elever på ungdomsskolen og på videregående skole i Oslo skal ha hjemmeskole frem til påske. Bildet viser et tomt klasserom på Bygdøy skole. Foto: Fredrik Varfjell/ NTB

Dere er jo ikke her. Dere merker ikke den psykiske effekten de strenge restriksjonene har på oss.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Det er ekstremt vanskelig å sette seg inn i en situasjon man selv ikke har stått i. Jeg forstår at dere ikke forstår. For faktum er at det kun er ungdom i Oslo som er ungdom i Oslo, og som derfor forstår situasjonen til de andre unge rundt seg.

Skuffelsen og hjelpeløsheten som kommer etter full nedstengning gang på gang, er ubeskrivelig. Det hjelper ingen at vi unge her i byen blir hengt ut og kritisert, eller kalt bortskjemte og egoistiske, dersom vi forteller om hvordan det oppleves.

De fleste unge i Oslo tar smittevern på alvor, enda det krever mye. Planer endres, rutiner faller fra og motivasjonen synker for hver gang vi rives vekk fra klasserommene, vennene og fritidsaktivitetene våre. Verden vi kjenner, er blitt snudd på hodet, og det krever en enorm tilpasning fra vår side.

Stor forskjell

Det er forskjell på å ha to uker hjemmeskole med jevne mellomrom, slik det er flere steder i landet, og å konstant leve i uvisshet for hva som skjer i morgen, slik som i Oslo.

De fleste ungdommer her prøver så godt vi kan. Allikevel er det «vår feil» dersom det plutselig oppstår smitte på skolen. Det er lett for mange å si «bare steng skolene», men fysisk skole er for mange eneste mulighet for sosialisering, og for noen et tilfluktssted fra dysfunksjonelle hjem.

Det er lett for dere som sitter i en kommune nesten uten smitte, å kritisere både enkeltgrupper og byrådet her i Oslo. Det forstår jeg, for dere er jo ikke her. Dere merker ikke den psykiske effekten de strenge restriksjonene har på oss. Dere ser ikke alt vi desperat gjør for å prøve å komme oss tilbake til en vanlig hverdag.

Det eneste jeg ber om

Misforstå meg rett, jeg mener absolutt at kampen mot korona er viktig, og at vi unge skal bidra. Men det føles til tider nytteløst når det ikke blir bedre, og vi får skylden uansett hva.

Ett år for oss unge oppleves som mye viktigere nettopp fordi vi er i en prosess der vi skal finne oss selv. Det er lett for dere på 40 + å glemme hvor viktig sosialiseringen og festingen var. Jeg sier ikke at vi skal åpne helt opp og arrangere store private fester. Det eneste jeg ber om, er litt forståelse for at dette er svært psykisk belastende for mange unge.

Dersom du ikke klarer å forstå, kan du i det minste la være å rette pekefingeren mot oss bare fordi vi var så uheldige å bo i Norges største by og episenter for smitte i 2021.

Hold dere for gode

Jeg skjønner hvorfor skolene må stenge, jeg skjønner hvorfor jeg ikke får ha vennene mine på besøk, og jeg skjønner også hvorfor det er viktig å holde smittevernreglene. Dersom jeg på 18 kan forstå alt dette, synes jeg at dere som har levd så mye lenger enn meg, burde skjønne at dette er en uheldig situasjon for alle.

Hold dere for gode til å la deres egen frustrasjon gå utover de av oss som allerede prøver så godt vi kan, og som må forholde oss til langt flere og mer psykisk krevende tiltak enn det dere har gjort.

Alle har rett på sin mening, og du står selvsagt fritt til å uttrykke deg på sosiale medier. Men dette er hardt for alle, og ingen tjener på å dra hverandre lenger ned i gjørma når det eneste alle ønsker, er forståelse.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Oslo-korona
  3. Ungdom
  4. Oslo-front
  5. Oslo-nyheter