Å øke aldersgrensen på sosiale medier løser ikke problemet. Det utsetter det.

Nikolai Astrup, tidligere digitaliseringsminister fra Høyre, ønsker høyere aldersgrenser og innlogging med BankID på sosiale medier. Det er debattanten uenig i.

Det vil innhente oss raskere enn vi tror.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

I en kronikk i NRK mandag 30. januar foreslår tidligere digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) å øke aldersgrensene på sosiale medier og samtidig verifisere bruken med BankID. Dette for å beskytte de yngre mot skyggesidene av digitalisering og sosiale medier. Men å øke aldersgrensen på sosiale medier er ikke å løse problemet. Det er å utsette det for lenge.

Undersøkelser viser at sosiale medier fører til betydelig dårligere psykisk helse, utestengelse, mobbing og konsentrasjonsevne. Alt dette er alvorlig problematikk som man absolutt skal forsøke å finne løsninger på. Men problemene blir ikke mindre, ei heller mindre farlige, om man utsetter dem med tre år.

Bruker mobilen mye

Selv vekkes jeg av alarmen på mobilen min hver eneste morgen. Jeg skanner bussbilletten idet jeg går om bord på bussen på vei til skolen. Deretter setter jeg på en podkast, gjerne «Politisk kvarter», før jeg sjekker timeplanen og pensum jeg må gjennom den dagen. På vei til skolen sender jeg gjerne en snap av soloppgangen. Så kjøper jeg en kaffe som jeg betaler med bankkortet som ligger i lommeboken – på mobilen, vel å merke.

Som alle andre ungdommer på min alder bruker jeg nok mobilen min over gjennomsnittet mye. Men hadde jeg brukt den mindre om jeg fikk kontoene på sosiale medier da jeg var 16 år, for fire år siden, i stedet for syv år siden, da jeg var 13? Neppe.

Opplæring og forebygging

Å heve aldersgrensene vil etter all sannsynlighet bare utsette problemet. Skal man ha gode digitale borgere som ikke sprer hat på Tiktok eller i kommentarfeltene til avisene, er det nødvendig at skolen gir elevene tilstrekkelig opplæring. I naturfag kan man snakke om hvordan skjermtiden påvirker hjernen, og i norsken kan man snakke om farene med radikale ytringer på Twitter. Samfunnsfag kan lære oss hva vi gjør dersom vi ser en ytring vi er uenig i.

Problemene blir ikke mindre, ei heller mindre farlige, om man utsetter dem med tre år.

Det viktigste verktøyet vi har i møte med utfordringene knyttet til sosiale medier, er forebygging. Forebygging i form av å lære om konsekvensene.

Politiet og andre instanser bør tidlig hentes inn i skolen for å snakke om konsekvenser av bildedeling, mobbing og hatefulle ytringer. De færreste elevene på ungdomsskolen vet om eller forstår konsekvensene av negativ bruk av sosiale medier før de står i en slik situasjon selv. Som for eksempel at et nakenbilde av en venninne blir spredt, eller at en kompis har mottatt en hatefull ytring. Det er liten eller ingen grunn til å tro at slike hendelser forebygges ved å heve aldersgrensene.

Ikke åpenbart at skoletiden skal være mobilfri

Noen ungdommer vil kanskje få muligheten til å bruke en foresatts BankID til å opprette sin egen konto på sosiale medier. Da blir vi stående med et markant skille mellom dem som er på sosiale medier, og dem som ikke er det. Utestengingen vil bli enda tydeligere.

I tillegg byr forslaget til Astrup på en rekke utfordringer med tanke på personvern. Skal Meta og Tiktok få tilgang på personnumrene våre? Jeg vil ikke sende mitt personnummer til Kina.

Det er heller ikke åpenbart at skoletiden og friminuttene skal være mobilfrie soner, slik Astrup foreslår. Tvert imot bør skolen være en arena hvor barn og unge lærer både positive og negative sider ved mobilbruk. Mobiltelefonen kan være et positivt verktøy. For eksempel ved at den gjør det mulig å lage filmer, spille Kahoot eller generelt å gjennomføre alternative undervisningsmetoder.

Tillit til lærerne

Skolen kan og skal legge opp til å bruke mobilen som verktøy og heller lære barna hva som er fornuftig bruk og ikke. I et liberalt samfunn bør ikke et overordnet forbud legge føringer på hvordan lærerne legger opp undervisningen sin.

Vi må ha tillit til at lærerne klarer å legge opp undervisningen selv på den måten de mener er best. Politikere på Stortinget skal ikke detaljregulere hvordan den enkelte skolen kan bruke eller ikke bruke mobilen i skoletiden eller i undervisningen.

Vi skal så klart ta tak i det faktum at barn i ung alder utsettes for ubehagelige hendelser på nettet, og at barn i åtte-tiårsalderen alderen sender nakenbilder av seg selv. Dette løses først og fremst med forebygging, ikke med forbud. Å heve aldersgrensen er å utsette et problem, og det vil innhente oss raskere enn vi tror.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!