SiD

Toppidretten ga bismak etter at jeg selv møtte veggen

  • Jente (20)
Hanne Marie Lenth Solbø / Bergens Tidende

Si ;D-innlegg: Å fullføre kommer visst over alt annet i idretten. Dette er gjennomgående og får meg til å sette store spørsmålstegn ved idrettskulturen.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Å se Jakob Ingebrigsten kollapse meter før målstreken på lørdagens motbakkeløp opp Stolzekleiven, fikk noe til å røre seg inni meg.

De fleste som stod rundt, gjorde ingenting, mens han nærmest krabbet seg opp mot mål.

Faren, som kom løpende, valgte å holde ham i armen frem til målstreken. Sønnens nesten-besvimelse kommenterte han med: «Nå har han det helt forferdelig, men så går det en stund, og det er glemt».

Ga meg bismak

Å fullføre kommer visst over alt annet. Dette er gjennomgående i idretten og får meg til å sette store spørsmålstegn ved idrettskulturen.

Toppidretten ga meg bismak etter at jeg selv møtte veggen.

Jeg var på topp i min egen idrett, men så begynte det å gå utover kroppen min, og etter hvert også psyken min. Jeg trodde jeg var lat og sløv når jeg kjente meg sliten. Derfor presset jeg meg selv enda hardere, før jeg til slutt gikk på en smell. For meg betydde det nesten hjertestans og en depresjon.

  • Les også (og se video): Jakob Ingebrigtsen kollapset før mål – måtte hjelpes over streken

En smell er ikke noe man «glemmer» eller reiser seg opp fra dagen eller uken etter - det er en så psykisk og fysisk påkjenning at det for mange tar måneder eller, som det gjorde for meg, år, å komme seg igjen.

«Veldig imponerende» er kommentaren fra TV2s reporter etter at vi har sett bilder av flere ungdommer som nesten-kollapser ved målstreken.

Så lenge jeg kan huske, har dette vært normen i idretten. Er det en slik idrettskultur og et slikt samfunn vi ønsker oss?

Vi applauderer de som utsetter kroppen sin for ekstreme forhold, og forventer stadig mer av dem. Man samler seg foran TV-skjermen med popcornet mens man ser mennesker presse seg selv til det ytterste for ære og berømmelse.

Deretter blir man overrasket når man oppdager at det var en person som faktisk dopet seg til resultatene, eller når man får høre om en som legger opp etter å ha slitt med en spiseforstyrrelse.

Helsa først

Legen min sa til meg at toppidrett ødelegger kroppen. Mange leger har sagt det samme siden. Når jeg ser på idrettskonkurranser, gir det meg en klump i magen – jeg er oppriktig bekymret for dem.

Men for de fleste i publikum er resultater langt viktigere.

Jeg håper virkelig at brødrene Ingebrigtsen og alle som trener på høyt nivå, ikke presser seg for dem som står på sidelinjen med forhåpninger og forventninger om at det skal være «typisk norsk å være god».

Jeg håper at de gjør det fordi de liker det og trives med det. For til syvende og sist er det en selv alt går utover.

Så kjære trenere, foreldre og heiagjenger: Utøverens helse og glede må komme først.

Man får et liv etter idretten. Da trengs det en frisk kropp og et friskt sinn.


Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Trening
  2. Toppidrett
  3. Idrett