Flere surrogatibarn etterlyser debatt. Hvorfor er politikerne så stille?

Hvis de skal forby noe så viktig, må de i hvert fall tørre å legge frem argumentene sine.

Jeg er en 15 år gammel jente som er født via surrogati. I et Si ;D-innlegg 15. juni skrev jeg om mine erfaringer. Blant annet skrev jeg at det eneste problemet jeg har hatt med surrogati, er at andre skal mene noe om det. Jeg ønsket meg også en ny debatt om hvorvidt surrogati skal bli lovlig i Norge.

Fredag samme uke gjestet jeg NRKs Dagsnytt 18 sammen med Grunde Almeland, stortingsrepresentant fra Venstre, og Agnete Masternes Hansen, sentralstyremedlem i AUF.

Slik jeg oppfattet det, var det bare AUF og Venstre som turte å stille til debatt. De andre partiene som ble invitert, takket nei. Det syns jeg er skuffende.

Hvis politikerne i 2022 fortsatt skal forby noe så viktig, så må de i hvert fall tørre å legge frem argumentene sine. Venstre er det eneste partiet på Stortinget som ønsker å gjøre surrogati lovlig. Så hvor ble det av de andre stortingspartiene?

Kvinners rettigheter

I Dagsnytt 18 satte AUF søkelys på at surrogati gjør det mulig å utnytte sårbare og fattige kvinner. Mitt svar var at om USA og mange andre land klarer å lage ordninger som gjør at surrogater kan bære frem barn på en god måte, da bør vi klare det her hjemme i Norge også.

Jeg, som kvinne selv, syns selvfølgelig kvinners rettigheter er et viktig tema. Men med riktige og viktige regler og god organisering kan kvinnene som bærer frem barna, bli tatt godt hånd om.

For kvinners rettigheter skal alltid ivaretas. Lar vi surrogati bli lovlig i Norge, har vi i tillegg mer kontroll over dette.

Da kan vi også unngå tilfellene hvor kvinner blir utnyttet. Dette er noe Simen Velle, leder i Fremskrittspartiets Ungdom, poengterer og snakker mer om i sitt debattinnlegg i Aftenposten 22. juni.

Minister for alle barn

I innlegget jeg skrev 15. juni, ba jeg om respons fra barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Jeg argumenterte for at vi må kunne klare å finne en god løsning som hjelper dem som ønsker seg barn, og som samtidig tar vare på surrogatene.

20. juni kom denne saken i NRK: «Barne- og familieminister mener surrogati bør straffes». Jeg tolker det som et svar, men dessverre var det ikke det svaret jeg håpet på.

Toppes ønske om straff er ikke diskutert i Senterpartiet og er heller ikke en del av regjeringens politikk. Det er hennes personlige synspunkt. Hun er barne- og familieminister for alle barn her i landet, ikke alle barn her i landet utenom de barna som er født via surrogati.

Håpet mitt for fremtiden falt nesten i bakken.

Dagen etter Toppes utspill kom Hanna E. Marcussen fra Miljøpartiet De Grønne i Oslo med et motsvar. Marcussen skriver at hun ønsker seg en barneminister som snakker med oss barna, ikke bare om oss, og som anerkjenner at familier kommer i mange varianter. Det gir meg håp.

Ikke betalt for meg

Marcussen og Toppe møttes til debatt 22. juni i Dagsnytt 18. Statsråd Toppe skal ha ros for at hun faktisk stilte, men hun fokuserte bare på at surrogatiprosessen er en kjøp- og salgssituasjon. En industri. Dette er betegnelser jeg syns setter det hele på spissen, og det er spesielt at det kommer fra en barneminister.

En barneminister skal jobbe for barnets beste. Å sammenligne barn med en vare som kan kjøpes og selges, mener jeg er nedlatende. Jeg er ikke et barn som er kjøpt. Mine foreldre har ikke betalt for meg, men for behandlingen for at jeg skulle komme til verden.

Vi surrogatibarn kom til verden fordi vi var ønsket, og vi kommer til verden uansett. Derfor er det viktig at det skjer under gode forhold. Noe vi må få til her i Norge.

Lite løsningsorienterte svar

De siste dagene har vi fått frem perspektivene fra flere av oss surrogatibarn og våre foreldre. Argumentene mot surrogati har alltid vært at det er en prosess som ikke er for barnets eller surrogatenes beste. Dette mener jeg flere av oss nå har motbevist ved å fortelle våre historier. Derfor er det bare lovene i landet som mangler.

Både Kjersti Toppe og AUF har trukket frem tilfeller hvor surrogatiprosessen ikke har fungert. Jeg hadde forventet at de nettopp derfor hadde foreslått metoder for å forbedre prosessen. Ikke å forby den.

Jeg er skuffet og lei over at vi barn fortsatt skal bli snakket om uten å bli snakket med. I tillegg blir jeg meget provosert over at det er så få politikere som tør å delta i debatten.

Denne debatten er så viktig at det er oppsiktsvekkende at så mange politikere ikke deltar. Da er det ekstra skuffende at uttalelsene som kommer fra ministeren, blant annet om kjøp og salg, er så lite løsningsorienterte.

Hva skjedde med det mangfoldige samfunnet kong Harald snakket om i jubileumstalen sin?

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss. Over 21? Send innlegget til debatt@aftenposten.no.