SiD

Da jeg gikk av den stappfulle bussen, følte jeg meg stolt og stor

  • Selma Jenvin-Steinsvåg
    15 år
Selv om du er liten, og jeg kanskje er enda mindre, så er du viktig, skriver Selma Jenvin-Steinsvåg (15).

Hvis alle var like, hadde ikke verden gått rundt.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg er en 15 år gammel jente. Jeg føler meg egentlig ganske stor, men i en enda større verden. I en stor verden full av så mange mennesker. Så mange forskjellige mennesker.

Jeg står i hjørnet på bussen. Den er stappfull av mennesker som står tett i tett. Stappfull av forskjellige typer mennesker. På setet ved siden av meg sitter en dame med en baby inntil brystet. På den andre siden, en narkoman med en valp på fanget.

Vi er alle forskjellige

Overfor meg står en med lilla hår og kjetting rundt halsen, ved siden av en typisk vestkantgutt med midtskille og pologenser. Inn på bussen kommer en høy mørk mann som snakker et fremmedspråk høyt på telefonen. Alle disse menneskene på samme buss, på vei i samme retning.

Denne bussturen var første gang jeg hadde tenkt på at vi alle er så forskjellige. Jeg tenkte på alle forskjellene som finnes i verden, og hvor heldig jeg er som bor i Norge hvor disse forskjellene er akseptert. Jeg ble glad og stolt av denne tanken. Jeg følte meg heldig.

For da jeg kom ut av denne bussen, rettet jeg ryggen og satte musikk på ørene. Da følte jeg meg stor, og jeg følte meg inkludert i et enda større mangfold. Jeg følte meg inkludert i et samfunn hvor det er plass til så mange forskjellige typer mennesker.

Avhengige av hverandre

Jeg er kanskje bare en 15 år gammel jente, men i løpet av disse 15 årene har jeg fått med meg at annerledeshet er essensielt. Jeg har fått med meg at det å være annerledes er vanskelig, men likevel helt ekstremt viktig.

For tenk om vi alle hadde vært like. Tenk så kjedelig det hadde vært. Verden hadde ikke gått rundt om vi alle var like. Med det samme utseendet og de samme egenskapene hadde ikke alle arbeidsoppgavene i verden blitt utført. Verden hadde ikke gått rundt.

For hva med damen med babyen til brystet? Hadde vi ikke hatt barn her i verden, hadde vi ikke hatt en fremtid. Eller hva med mannen som snakket et fremmedspråk? Kreativitet og løsninger skjer ofte fordi mennesker med forskjellig syn og ulikt perspektiv jobber sammen.

Sterkere sammen

Det er mange problemer i verden som ikke hadde vært løst, om alle ikke var blitt inkludert. Vi må bruke alle ressursene vi har, for å løse utfordringene i samfunnet.

Alle vi som var på denne bussen, var på vei i samme retning. Vi var på samme sted. Selv om det var helt fremmede mennesker, som jeg aldri hadde sett før. Og som jeg mest sannsynlig aldri kommer til å se igjen.

Men vi har et fellesskap sammen. Vi er alle avhengige av hverandre. Vi alle trengte denne bussen får å komme oss videre.

Sammen er vi sterke. Sammen går vår verden fremover. Selv om du er liten, og jeg kanskje er enda mindre, så er du viktig.

Dine forskjeller er helt ekstremt viktige for samfunnet. For at samfunnet skal gå videre.


13–21 år? Vil du si din mening om noe du er engasjert i? Si ;D vil gjerne høre fra deg. Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen