SiD

Jeg burde ikke få spare i BSU

  • Økonomistudent Ved Handelshøyskolen I Trondheim
Staten brukte 950 millioner kroner på BSU-ordningen i 2013. Av disse gikk rundt 336 millioner til boligsparing for boligeiere, skriver Håkon Viktil (21).

Jeg eier bolig. Likevel tilbyr staten meg å spare 25.000 kroner i året på BSU-konto - med gunstige renter og skattefordeler.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

I vår kjøpte jeg meg leilighet. Med hjelp fra foreldrene mine entret jeg boligmarkedet og BSU-kontoen måtte sprettes.

Trodde jeg.

Overraskelsen ble derfor stor da damen i banken sa jeg fremdeles kunne beholde BSU-kontoen!

Jeg trodde nemlig en måtte bruke BSU-kontoen ved sitt første boligkjøp. Det må man altså ikke.

BSU (boligsparing for ungdom) skal hjelpe unge inn på boligmarkedet og samtidig lære unge å spare.

Dette er legitime politiske mål med gode intensjoner. Likevel, en ordning bygget på gode intensjoner er ikke nødvendigvis entydig med at den er det beste for samfunnet.

Merkelig logikk

I 2013 var det 360.000 personer som benyttet BSU-ordningen. Samtidig viser tall fra SSB at én tredjedel av disse allerede hadde egen bolig.

Denne gruppen på 120.000 personer fikk i 2013 i gjennomsnitt 2800 kroner i skattefradrag gjennom BSU-ordningen.

Staten subsidierer altså unge som allerede har kommet inn på boligmarkedet gjennom en ordning som skal få unge inn på boligmarkedet.

Les den setningen en gang til. Er logikken litt vanskelig å skjønne? Jeg forstår deg godt.

Staten brukte 950 millioner kroner på BSU-ordningen i 2013. Av disse gikk rundt 336 millioner til boligsparing for boligeiere.

Boligeiere med boliglån får i tillegg store fradrag i sin skattbare inntekt ved rentefradraget.

Et viktig poeng er at boligeiere lett kan spare i bolig gjennom avdrag på boliglånet. Subsidiering av denne gruppen er derfor ikke legitimert ved at «unge skal komme seg inn på boligmarkedet», ei heller ved at de må «spare i bolig» – de kan jo spare ved avdrag på lån.

Les også:

Les også

Slik har ungdomspolitikerne taklet boligmarkedet

Øker klasseskillet

Unge fra familier med høy inntekt sparer mest i BSU. Konsekvensen er at kjøpekraften deres øker mer relativt til de unge fra familier med lavere inntekt.

Derfor bør det ikke komme overraskende på politikerne at BSU-ordningen øker klasseskillet i Norge.

Dette ble forklart av Tarald Laudal Berge og Martin Eckhoff Andresen i Dagbladet 24. juli 2015. De er ikke alene i sin kritikk.

Det regjeringsutnevnte Scheel-utvalget har anbefalt å skrote hele ordningen sammen med en rekke andre særfradrag.

Staten brukte 950 millioner kroner på BSU-ordningen i 2013. Av disse gikk rundt 336 millioner til boligsparing for boligeiere.

Her mener jeg begrepet «alternativkostnad» er høyst relevant. Det finnes en samfunnskostnad ved ikke å bruke ressursene mest mulig optimalt.

I 2014 brukte staten over 1,1 milliard kroner på BSU-ordningen. Pengene kan for eksempel brukes på lønnsomme investeringer i infrastruktur, skole eller vekstfremkallende skatteletter.

Inneffektiv subsidie

Faktumet at staten subsidierer over 120.000 boligeiere med 2800 kr hver, virker for meg absurd.

Alene er ikke det argument nok til å avvikle hele ordningen, men enda et poeng mot en ineffektiv subsidie.

Om ikke ordningen avvikles, bør den endres slik at en mister skattefradraget ved boligkjøp.

Jeg har selv benyttet meg av BSU-ordningen de siste årene. De neste fem tilbyr staten meg som boligeier fortsatt 25.000 kroner til boligsparing.

Helst skulle tilbudet vært null.

Vil du lese mer om BSU og boligpolitikk?

Les også

Halvparten av norske 18-åringer vet ikke hva renter er

Se video:

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid)

Håkon Viktil (21)