SiD

Jeg nekter å akseptere at verden bare er kaos | Nora Heir

  • Nora Heir (17)

En ugjerning som 11. september-terroren er umulig å sette ord på eller i det hele tatt begripe, selv mange år senere, skriver Nora Heir (17). Foto: NTB Scanpix/REUTERS/Peter Morgan/privat

Si ;D-innlegg: I morgen er det 16 år siden 11. september-terroren. Jeg er fremtiden, og jeg er fortsatt optimistisk.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Etter 11. september 2001 tok en hel verden et valg. Det enkleste valget var for mange å hate. Et valg som innebar utestengelse, fordommer og splittelser.

16 år senere har vi dessverre måttet ta valget mellom å hate og å elske flere ganger enn vi skulle ønske, i kjølvannet av flere grusomme handlinger.

Noen har valgt det enkleste: å la fordommer, pessimisme og hat stikke frem.

Det er lett å føle seg liten i en verden du ikke forstår. Det er ikke lett å forstå når medmennesker begår onde handlinger, handlinger så onde at vi ikke begriper det.

En helt vanlig tirsdag styrtet to fly inn i to av verdens høyeste bygninger, tvillingtårnene i New York. Handlingen tok livet av 2 749 mennesker. En slik ugjerning er umulig å sette ord på eller i det hele tatt begripe, selv mange år senere.

Vi må stå samlet

Laleh spør i «Some Die Young», en sang som fikk en helt ny betydning for nordmenn etter 22. juli 2011: «Will you run with the stream or will you run alone». Det enkleste valget er å løpe, alene.

Det er naturlig å løpe i frykt og frustrasjon. Det enkleste valget er å skjerme seg selv. For vi er skjøre skapninger, vi mennesker.

Les også

Sheikh Mahad Khalid (20): Listhaug, du hindrer andre politikere i å føre dialog

Men det er derfor vi ikke skal løpe alene. Vi skal stå sammen.

Det ligger ingen logikk i å se medmennesker begå terrorhandlinger. Det som likevel bør være den logiske reaksjonen på noe helt ulogisk, er å stå samlet.

For jeg er liten, og du er liten, men sammen er vi store.

Velg kjærligheten

Det er ikke innvandring som er den store trusselen. Det er ikke religion, hvordan vi ser ut eller hvordan vi velger å kle oss heller. Vi trues av hat.

Men heldigvis kommer hatet i skyggen. Ja, det blir faktisk trampet på. For i løpet av 16 år har vi også valgt å elske. Når hatet har holdt begge hendene rundt halsen på oss, har vi brukt ord og handlinger av ren kjærlighet.

Les også

Sarah Ahmad-Johansson: «Du er jo ikke norsk, du er som oss – en innvandrer» sa 3.-klassingene på Grønland

For kjærligheten, den er det ingen som kan ta fra oss. Bare tenk på rosetoget hundretusener av nordmenn deltok i etter 22. juli-terroren.

Jeg, sammen med en hel verden av barn og ungdommer, vokser opp i en verden full av kaos.

Vi forstår ikke det som skjer rundt oss, og det er ingen som kan forklare det for oss heller.

For det er ingen som forstår. Men jeg nekter å akseptere at verden bare er kaos. For jeg er fremtiden, og jeg er fortsatt optimistisk.

Jeg har fortsatt troen på mine medmennesker og velger å se det beste i dem. For hat sprer seg, men da må vi stå samlet, klar med motgiften: kjærligheten.

  1. Les også

    Anna Rasmia (21): Flere som elsker hverandre, finner heller noen fra samme kultur. Jeg nekter å tro det skal ende slik

Les mer om

  1. Terror
  2. 22. juli

Flere artikler

  1. SID
    Publisert:

    Kjære deg som ikke vil spise med vennene dine fordi du ikke kan regne kaloriene på forhånd

  2. SID
    Publisert:

    Ja, Arbeiderpartiet, dette valget er et retningsvalg

  3. SID
    Publisert:

    SIAN-lederen og en imam bør ta en kaffe sammen

  4. SID
    Publisert:

    Flere som elsker hverandre, finner heller noen fra samme kultur. Jeg nekter at det skal ende slik

  5. DEBATT
    Publisert:

    Legg fra deg bomben

  6. SID
    Publisert:

    O, store leder – glem ikke våre sosialdemokratiske verdier!