Det gjør vondt å være alene

Hvis du har noe å fortelle eller vise, så må du liksom si det til foreldrene dine fordi du ikke har noen venner.

I mediene er det alltid fokus påmobbingen som foregår på skoler, og det er viktig. Men ingensnakker egentlig om de barna og unge som er alene.

De er stille. Degjemmer seg så ingen ser at de ikke har venner å være med. De blirikke mobbet, men det gjør vondt for det. Jeg var en av dem.

Jeghadde bekjente, jeg lo med dem i timen, men jeg var ikke en del avden latteren i friminuttene. Da kunne jeg gå bort til en gruppemenneske, og det var som jeg ikke var der. Etter noen forsøk med åprøve å ta kontakt med de andre, så ga jeg opp.

I de langefriminuttene var jeg ofte på toalettet, fordi jeg ikke ønsket atfolk skulle se at jeg ikke hadde venner.

På barneskolen sa lærernealltid at alle skulle bli inkludert. Men det ble aldri slik,spesielt med jentene. Lærerne gjorde ingenting fordi ingen egentligklagde. Det eneste som var verre enn å være alene var å være medfolk som bare var med deg fordi læreren tvang dem.

Det er vondt åvære alene. Hvis du har noe å fortelle eller vise, så må du liksomsi det til foreldrene dine fordi du ikke har noen venner.

Hvis duer lei deg, så har du ingen å snakke med, og jeg skal love deg atman ofte er lei seg når man er alene. Ensomhet, det er tungt.

Jegbegynte å sove mye. Da jeg ikke sov så hadde jeg vondt i hodet, ogjeg ville alltid bare gå og legge meg igjen. Den lille klumpen imagen jeg hadde hele døgnet tok all energien min.

Vi må alle blimer inkluderende. I mitt tilfelle hadde jeg en gammel venn somstrakk ut hånden og hjalp meg ut av ensomheten, og jeg er evigtakknemlig. Men ikke alle har den personen som tar et tak.

Følg Aftenposten Si;D på Facebook, Twitter og Snapchat (aft.sid).