SiD

17. mai-tale: Min dag feires på sykehjemmet | Christine Rønnfeldt

  • Christine Rønnfeldt (19)

Christine Rønnfeldt (19) og farfar Jørgen Rønnfeldt (85) før koronakrisen. – Tanken på at de gamle skal få gi sine nære en klem, holder meg gående, skriver hun i sin 17. mai-tale. Privat

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Kjære alle sammen. Kjære Norge og kjære deg.

Et avstandshurra sendes til deg fra en i et slitent helsevesen.

Dagen i dag vil bli husket som veldig spesiell. Den kommer til å bli husket som nasjonaldagen der vi sto så langt fra hverandre, men likevel nærmere enn aldri før.

Vi er vant til å synge av full hals i barnetogene, samles på 17. mai-frokoster og konkurrere om hvem som kan spise flest is. I dag skal vi også feire, men det skal feires på koronaens premisser. Vi skal feire, men ikke på en måte som setter de sårbare i fare. Vi skal feire, men ikke ved å gå hånd i hånd i togene.

Min 17. mai feires på sykehjemmet. Der møter jeg de aller mest sårbare menneskene i denne situasjonen. Mange av de gamle føler seg truet av den «usynlige fienden» som herjer i verden.

Samtidig er det imponerende å stå på sidelinjen å se hvordan de kjemper for å holde hodet høyt. Vi spiller bowling, spiser nystekte vafler dynket i is og sjokolade og drikker vin i solveggen.

Samtidig er det også mange som har det svært tungt. Beboere som har mistet livsgnisten, og som for første gang i livet opplever ønsket om å få lov til å dø. De har hverken kjent på nærkontakt eller sett familien på flere måneder.

Christine Rønnfeldt (20), pleiemedarbeider på sykehjem. Privat

I løpet av de siste månedene har jeg har vært vitne til det første møtet mellom farfar og barnebarn gjennom Facetime, et gullbryllup på hver sin ende av røret og feiring av en 101 års dag via Skype.

Jeg har også vært vitne til å sende en kreftsyk 80-åring til cellegiftkur uten familien og fulgt en forslått, dement mann på sykehus med komplisert brudd.

Kampen mot viruset er og har vært vanvittig seig. Men for meg har tanken på at de gamle skal få lov til å gi sine nære en klem, holdt meg gående. Jeg håper du vil fortsette å bidra så vi snart får se Norge slik vi kjenner det.

Kjære Norge, gratulerer med dagen.

La dette bli nasjonaldagen der vi sto sammen i kampen, og la dette bli en dag vi kan være stolte av i årene fremover.


Les også

17. mai tale: La barn fortsette å stille spørsmål | Isak Haukland Tornes

Les også

17. mai-tale: Hvor mange 17. mai-feiringer har vi igjen? | Ronja Lorin Brox

Les også

17. mai tale: Gratulerer med friheten. Husk å bruke den. | Nima Salimi


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. 17. mai
  2. Norge
  3. Barn og unge
  4. Eldre
  5. Eldreomsorg
  6. Helsetjenesten
  7. Sykehjem

Relevante artikler

  1. SID

    Jeg fikk meldingen om at jeg ikke var invitert. Jeg var nummer 21.

  2. SID

    Hvorfor tvinge folk som meg inn i Forsvaret når det er mange andre som faktisk vil?

  3. SID

    Det jeg frykter mest, er å holde en jente i hånden på gaten

  4. SID

    Israel har fått en ny regjering. Denne gangen er målet å annektere hele Vestbredden.

  5. SID

    Ingen skal henvises til benken fordi de ikke har nok penger

  6. SID

    Nå har noen barn det ekstra vanskelig hjemme