Kjære Nanna.

Angående aldersforskjell i parforhold: En jente på 17 år (18 til neste år) og en gutt/mann på 25, er det greit? Hvis jenta er moden og de liker hverandre godt, er det da feil?

Man bestemmer jo ikke hvem man faller for. Kjærlighet er kjærlighet uansett kjønn og alder. Hvor går grensen på aldersforskjell?

Hvis begge virkelig går inn for det, da vil det jo funke, eller? Det er jo bare åtte år imellom dem. Tror du det vil funke om de går inn for det og tenker langsiktig?

Hilsen jente (17)

Kjære jente (17)

Tusen takk for spørsmålet ditt.

Du spør om jeg tror det vil funke dersom dere begge går inn for det og tenker langsiktig, og det kan det selvfølgelig godt hende at det gjør.

Man har jo egentlig aldri noen garanti for om et forhold vil funke eller vare, uansett hvor liten aldersforskjell det er. Et forhold krever masse jobb, og noen ganger funker det kjempe bra, andre ganger ikke.

Så selv om man tenker langsiktig og legger felles planer for fremtiden, er det alltid viktig å ha fokus på hvordan man vil leve sitt eget liv underveis.

Det kan for eksempel føles veldig kjipt å ha droppet planene om å studere i en annen by for å være med noen som det blir slutt med en liten stund etterpå.

Ungdom og voksen

Da jeg var 17–18 år følte jeg meg voksen, og jeg tror ikke jeg hadde hørt på noen hvis de sa at jeg ikke burde være med den jeg ville, uansett aldersforskjell.

Men jeg var heller ikke så god på å tenke langsiktig der jeg sto med en fot i ungdomslivet og en i voksenlivet. Dette er naturligvis også individuelt, men for mange er jo nettopp den alderen tiden der man kan farte rundt i verden eller livet og gjøre nye og spennende ting uten å tenke for mye på hvordan det skal se ut rundt neste sving.

Sexologisk rådgiver Nanna Klingenberg
Monica Strømdahl

Det kan naturligvis hende at dette ikke gjelder deg, og at du er mye mer moden enn det jeg var, for det er jo slik at vi alle er forskjellige, og det som er riktig for meg, er ikke nødvendigvis er for deg.

En stor aldersforskjell kan by på visse utfordringer, og da kanskje særlig når det er snakk om en som fortsatt er ungdom (17) og en som er voksen (25).

Selv om man er moden for alderen, er det for eksempel en del praktiske ting som kan skape utfordringer, som at den ene kanskje bor hjemme med foreldrene sine, mens den andre lever et selvstendig voksenliv og bor for seg selv.

Skjev maktbalanse

Man har kanskje forskjellig oppfatning av hvordan et forhold skal være, kanskje ser man på livet på litt forskjellig måte, og kanskje har man forskjellige forventninger både til seg selv og til en partner.

Når det er en stor alders- eller modenhetsforskjellm kan det også være at det er en litt skjev maktbalanse, noe som kan skape problemer i en relasjon.

Når det er sagt, er dette problemstillinger man kan møte uansett hvor gammel eller ung man er.

Og hvis dere begge opplever at dere har en likeverdig og fin relasjon der disse utfordringene ikke er til stede, så er det jo bare dere som kan vite om dere er riktige for hverandre.

Kan ikke bestemme

Jeg synes egentlig du svarer veldig godt på ditt eget spørsmål her, jeg: Kjærlighet er kjærlighet, uansett kjønn og alder.

Og nei, det er ikke slik at man alltid kan bestemme hvem man faller for.

Noen ganger kan det skje som et pang, at man faktisk nesten føler at det er kjærlighet ved første blikk. Andre ganger kan det ta lang tid, man kan kjenne på usikkerhet og ambivalens, og til slutt finne ut av at man velger å satse uansett.

Det finnes heldigvis ikke noen oppskrift på hvordan man forelsker seg, og så lenge man ikke bryter lover som for eksempel seksuell lavalder, finnes det heller ingen faste grenser på hva som er en ok aldersforskjell.

Så kjære jente (17): Så lenge den du er forelsket i, behandler deg bra, du føler deg trygg og dere snakker godt sammen, er det nok bare du som kan svare på om aldersforskjellen er for stor og om dette er riktig for deg.