SiD

Spis riktig, velg kjøtt! | Erlend Kvittum Nytrøen

  • Erlend Kvittum Nytrøen (20)
    Styremedlem, Oslo Senterungdom

Alle kan enes om at hunder har det best ved vår side, og slik er det også med husdyra, skriver Erlend Kvittum Nytrøen. Foto: Knut Fjeldstad, NTB Scanpix

Si ;D-innlegg: Det bør bli trendy å lage seg et sunt måltid basert på gode norske råvarer.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

A-magasinet hadde sist helg en sak om trenden med å spise mindre kjøtt.

Særlig hensynet til egen helse, dyrevelferden og klimaet trekkes frem som begrunnelse for at folk velger bort kjøtt, men så enkelt er det ikke.

Norsk kjøtt er en viktig del av en bærekraftig utvikling og hører naturlig hjemme i et sunt kosthold.

Ikke gunstig for helsen

Det er ikke til din egen helses beste å kutte ut kjøtt.

Forsker Rune Johansen påpeker i Dagbladet 12. september at biologisk kunnskap har vist oss at et optimalt kosthold inneholder en andel animalske proteiner. «Uten kjøtt i kostholdet ville mennesket som art aldri eksistert (...) Dersom våre evolusjonære forfedre ikke hadde begynt å spise kjøtt, ville den menneskelige hjerne neppe kunne blitt utviklet», skriver han.

Altså kan det ikke sies at å kutte ut kjøtt er gunstig for helsen vår.

Erlend Kvittum Nytrøen (20), styremedlem, Oslo Senterungdom Foto: Senterungdommen

Ei heller tilsier dyrevelferden at vi skal slutte å spise kjøtt.

En gjenganger i denne argumentasjonen er at man forutsetter at et liv i det fri er best for dyret, men slik er det ikke.

Alle kan enes om at hunder har det best ved vår side, og slik er det også med husdyra.

En sau som ikke kommer ned fra beite dukker neste aldri opp igjen til våren. Likeså vil kua få en kalv i året også i det fri.

Høns er også bedre beskyttet mot smitte, frost og rovdyr inne i fjøs enn i naturen.

Et «fritt» liv for dagens husdyr vil være synonymt med en smertefull død, istedenfor et trygt liv med en smertefri avslutning.

Legger man til at norske dyr har det best i verden, kan ikke dyrevelferd være et relevant argument.

Regnskog hugges ned

Sist, men ikke minst, er klimaargumentet blitt trukket frem som et grunnlag for å la kjøttet hvile.

Ved første øyekast kan det fremstå logisk. Det er større utslipp pr. kilo kjøtt enn for lik mengde grønnsaker.

Imidlertid glemmer man at produksjonen av grønnsaker også har store konsekvenser.

Store områder med regnskog hugges årlig ned for å gi plass til grønnsaksdyrking, vann stjeles fra lokalbefolkningen i Chile og store lastebåter frakter grønnsakene over verdenshavene.

I Norge kan vi dyrke matkorn på kun en tredjedel av våre dyrkede arealer. Samtidig er proteinmengden i kjøtt 30 ganger så høyt som i gulrot.

Vi kan ikke spise gress, derfor trenger vi dyrenes evne til å omdanne gress til kjøtt og melk. Dyrket mark og kulturlandskap er store karbonlagre, og en god forvaltning av disse arealene vil sikre at karbonet forblir i bakken.

Mitt nyttårsønske er derfor at det blir mindre trendy å ta seg en helgetur til Paris og mer trendy å lage seg et sunt måltid basert på gode norske råvarer.

  • Derfor kutter noen unge ut kjøttet:
Les også

Kjøtt har begynt å stinke


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Kjøtt
  2. Dyrevern
  3. Ernæring

Relevante artikler

  1. SID

    Lokal matproduksjon er god klimapolitikk

  2. DEBATT

    Spis mindre kjøtt

  3. FORELDRELIV

    Da Belinda Jakobsen ble veganer, gikk hun opp seks kilo. – Ingen automatikk i at man går ned i vekt, sier ekspert.

  4. DEBATT

    Å kutte ut kjøtt fra norske husdyr løser ikke klimaproblemet

  5. NORGE

    Slik skal landbruket bli miljøvennlig

  6. KULTUR

    Storfebonde: – Veganerne bruker ord som drap og mord, det hører ingen steder hjemme