SiD

Det er flaut at Norge ikke gjør mer

  • Zaineb Abdulsatar (18)
    Zaineb Abdulsatar (18)

Mange palestinere har levd med restriksjoner hele livet sitt, skriver Zaineb Abdulsatar (18). Foto: Ibraheem Abu Mustafa / Reuters / NTB

Norge kan ikke hjelpe alle, men vi kan gjøre noe.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Uforutsigbarheten som pandemien har ført med seg, har tæret mye på oss det siste året. Det å kunne dra på butikken uten å føle seg usikker og redd er en følelse vi aldri kommer til å bli vant til.

Under pandemien har vi lært hvor viktig friheten til å kunne bevege fritt er. Friheten til å føle seg trygg når vi forlater hjemmet vårt. Vi har alle fått føle på utrygghet.

Våre triste og isolerte liv har lenge vært hverdagen til menneskene i Palestina.

Friheten til å være trygg

De har alltid hatt et slags virus. Et virus som har stoppet dem fra å gå på butikken. Fra å reise til en annen by. Eller ta turen til fredagsbønnen. De har ikke friheten til å være trygg. Ikke engang i sitt eget hus.

Zaineb Abdulsatar (18). Foto: Glen Musk

Selv om det er pandemi, kan vi sitte trygge og isolerte i eget hjem. De blir jaget ut av sitt. Et hjem hvor de har bodd i flere generasjoner.

Mange palestinere har levd med restriksjoner hele livet. Vi har kjent på kun en brøkdel av disse restriksjonene selv. Er det ikke flaut at vi ikke klarer å vise empati for disse menneskene?

Vitne til mobbing

Og til tross for at Norge endelig har fått plass i Sikkerhetsrådet. En plass hvor vi endelig kan være med å påvirke. Her har vi en stemme. Vi trenger ikke å være de bakerste i klasserommet som er vitne til mobbing, uten å gjøre noe med det!

Hvorfor tør vi ikke å si noe? Hvorfor tør vi ikke å gjøre noe? Det virker ikke som at vi erkjenner at det skjer engang.

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv», heter det i Arnulf Øverlands dikt. Det at vi ikke tør å si ifra klart og tydelig, når vi er vitne til store menneskerettighetsbrudd, får meg til å ville skrike så høyt.

Ta ansvar

Skrike så høyt at hele verden hører det. Vi må snakke om den urettferdige behandlingen av palestinerne. Jeg vil ikke vil tie når jeg ser urettferdighet som ikke rammer meg selv.

Hittil er flere drept. Mange av dem er barn. Ja, du leste riktig. Barn. Hvordan kan forsvare dette?

Jeg vet det står mye mer bak denne saken. Men her snakker vi ikke om hvilket land vi vil støtte. Dette handler om hvilke situasjoner vi ikke kan si vi er en del av. Det handler om å være en stemme for de stemmeløse.

Vi har alle et ansvar. Norge har en mye viktigere stemme enn vi selv tror. Er det ikke litt flaut at vi ikke tar mer ansvar?

Korrigering: I en tidligere versjon av denne teksten sto det at alle drepte var palestinere. Det stemmer ikke. Det er drepte både på israelsk og palestinsk side.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Palestina