Enslige mindreårige asylsøkere burde ikke få midlertidig opphold. De burde få permanent.

  • Isaac Elstad Røssnes (21)
    Isaac Elstad Røssnes (21)
    Fungerende leder, Press - Redd Barna Ungdom.
Mustafa Hasan levde lenge i uvisshet om han kunne fortsette å bo i Norge eller måtte bli sendt til Jordan. Bildet er tatt i juli 2021.

Det norske asylsystemet legger opp til at barn blir diskriminert. Nå må vi rydde opp.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Diskrimineringen av asylsøkende barn gjentar seg gang etter gang. Nå er det på tide å røske tak i strukturene som lar denne omsorgssvikten fortsette.

I 2009 kom regjeringen med endringer i utlendingsforskriftens paragraf 8–8. Den handler om midlertidig opphold til enslige asylbarn over 16 år.

Tidligere fikk disse barna permanent oppholdstillatelse. Grunnen var at de ikke hadde foreldre eller andre omsorgspersoner som kunne ta vare på dem.

Etter endringen i paragrafen blir disse barna kastet ut av landet når de fyller 18 år og ikke lenger teller som barn.

Gladsak. Eller?

I starten var midlertidig oppholdstillatelse en unntaksregel. Omtrent 4 prosent av alle enslige asylbarn fikk midlertidig opphold. I 2017 hadde tallet økt til nesten 50 prosent.

Hva skjedde med unntaksregelen?

Midlertidig opphold kan føre til dårligere psykisk helse, ny flukt og menneskehandel. Likevel gis flere barn midlertidig opphold.

Ikke alle barn kan kjempe sin egen sak. Det er heller ikke noe systemet burde kreve, mener Isaac Elstad Røssnes (21).

Et av barna som fikk midlertidig opphold, er Mustafa Hasan.

Mustafa kom riktignok ikke alene til Norge, men sammen med familien sin da han var seks år. Familien fikk opprinnelig innvilget midlertidig opphold. Senere mente Utlendingsnemnda (Une) at moren hadde løyet om hvor hun kom fra, og ville derfor ikke gi familien opphold.

Da Mustafa i 2020 fylte 18 år, mottok han et endelig vedtak om at han måtte forlate landet i løpet av kort tid. Saken skapte sterkt folkelig engasjement og fikk stor oppmerksomhet i mediene. Advokatfirmaet Fend saksøkte Une for å få vedtaket om utkastelse opphevet.

Mustafa vant heldigvis gjennom – med hjelp fra tusenvis av mennesker.

Det er noe som skurrer

Samtidig som dette er en gladsak, er det noe som skurrer.

Det burde ikke kreve en nasjonal støttekampanje for å få opphold i landet.

Så langt i 2022 er det kommet 358 enslige asylsøkende barn til Norge. Heldigvis har ingen av disse fått midlertidig opphold enda. Likevel er frykten for ikke å vinne gjennom, slik som Mustafa gjorde, en realitet for disse barna. Hva skal de gjøre?

Ikke alle barn kan kjempe sin egen sak. Det er heller ikke noe systemet burde kreve.

Asylsystemet er ikke tilpasset barn

Problemet med det norske asylsystemets behandling av barn stopper ikke med midlertidig oppholdstillatelse. Problemet er i bunn og grunn at det ikke er tilpasset barn. Personer med begrenset barnefaglig kompetanse bestemmer fremtiden til barn uten at barna det gjelder, virkelig blir hørt. Hva da med «barnets beste»?

Hurdalsplattformen sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i behandlingen av asylsaker som berører barn. Det må regjeringen følge opp.

I dag legger asylsystemet opp til at barn blir diskriminert. Det er på tide med et oppgjør.

Avskaff midlertidig opphold. Gi barn uten omsorgspersoner permanent opphold. Snakk med barna det gjelder. Behandle dem som individer, ikke statistikk. For hver eneste del av asylsystemet vårt må vi spørre oss selv: «Er dette til barnets beste?»


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!