SiD

Vi er små dukker som lever i et dukkehjem

  • Lisa Hjelde
    18 år
Vi ser ikke utenfor dukkehjemmet vårt, skriver Lisa Hjelde (18).

Vi distraherer oss selv med våre små dukkeliv, klager over våre små dukkeproblemer.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Det tok meg nesten 18 år før jeg innså at jeg er en dukke, en liten dukke som lever mitt lille dukkeliv i mitt lille dukkehus. Jeg våkner hver dag i min lille dukkeseng og tar på meg mine dukkeklær, før jeg går til dukkekjøkkenet og spiser lekemat.

Med null idé om hva som skjer i den virkelige verden og mangel på perspektiv til å finne ut av det, lever jeg mitt lille dukkeliv.

Små dukkeproblemer

Jeg møter dukkevennene mine, og vi snakker om leketing mens vi prøver å finne andre dukker å klage på, for å få en følelse av virkelighet, en følelse av at vi har virkelige problemer.

Mine dukkevenner og jeg lar en annen dukkes dårlig handling ødelegge dagen – våre små dukkehjerner, alltid på jakt etter problemer. Problemer for å unngå virkeligheten, problemer for å ignorere alt utenfor vårt lille dukkehus. Vi lager våre egne små dukkeproblemer.

Ignorerer verden

Men ikke hele verden bor i dukkehus med mangel på problemer. Mange der ute har flere problemer enn vi noen gang kan forestille oss, men det finner vi aldri ut av. For vi fortsetter å leve vårt dukkeliv i vårt lille dukkehjem.

Aldri gå utenfor dukkehuset. Vi vet ikke hva som er der ute, men vi vet det er ille. Å gå utenfor dukkehuset vil si at vi må se verden, og dens mange problemer. Vi er trygge her i vårt lille dukkehus.

Å se menneskenes problemer gir oss skyldfølelse, fordi vi vet vi kan løse dem. Men vi velger å leve våre dukkeliv, bruke vår tid på å kjøpe nye dukkeklær som vi viser til våre dukkevenner. Våre dukkeklær som er laget av mange små mennesker, små mennesker uten klær, små mennesker som ikke leker med dukker og som ikke bor i dukkehus.

Lukkede gardiner

Men vi vet ikke om dem, vi små dukker. Vi kjøper nye lekebiler, ny lekemobil og nytt dukkehus. Gjemmer oss i vårt store dukkehus, frykter for hva vi vet er der ute.

Vi tenner i våre dukkepeiser, men ser ikke hvor røyken går. Vi ser ikke utenfor dukkehjemmet vårt. Distraherer oss selv med våre små dukkeliv, klager over våre små dukkeproblemer.

De fleste dukkene har alltid gardinene lukket, de var lukket i går, lukket i dag og kommer aldri til å åpnes, lukket for alltid. Vi vet at vi selv kan gå bort og åpne gardinene, men vi vil ikke, vi vil ikke vite.

Gardinene har alltid vært lukket, så hvorfor åpne dem nå? Hvorfor se konsekvensene av vårt lille dukkeliv?


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Samfunn
  2. Ungdom