Skap et trygt skolemiljø for voldtektsofre
Jeg er lei av å høre vitser som «Skal jeg voldta deg?» eller «Bare gå ut i skolegården, så kan du bli voldtatt der».
For tre år siden var jeg en av de beste i klassen. Jeg hadde store fremtidsplaner og så lyst på livet. Dette var før jeg ble voldtatt. Nå er jeg rett og slett ødelagt og lei. Lei av livet. Jeg sa ingenting da det skjedde. Jeg tenkte at det ville gå over om jeg ikke tenkte på det, men det gikk jo ikke. Jeg overbeviste meg selv om at det var best å holde det for meg selv, for «slike ting skjer ikke med jenter som meg».
Voldtekt kan skje med alle.
Åpenhet gir håp
Da jeg først fortalte om voldtekten til en venninne, sto hun også frem med en lignende hendelse.
Åpenhet gir håp, og uten gode venninner og noen fantastiske enkeltpersoner på skolen vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.
Da jeg begynte på videregående et halvt år etter voldtekten, møtte jeg forståelse og hadde gode og tryggere mennesker rundt meg på skolen. Jeg er evig takknemlig for min første kontaktlærer og en fantastisk rådgiver, men nå føles det ut som alle er lei av maset mitt. Jeg klandrer dem ikke. Jeg er lei av meg selv også.
Voldtekt er ingen spøk
#bare1av100 er en viktig debatt. Endelig blir voldtekt snakket om. Jeg håper det når klasserommene, for jeg er lei av å høre folk spøke om voldtekt og ta for lett på temaet. Jeg er lei av å høre vitser som "Skal jeg voldta deg?" eller "Bare gå ut i skolegården, så kan du bli voldtatt der", og at dette skjer uten at lærere sier noe. Jeg er lei av å måtte forklare hvorfor jeg har levert inn stilen min for sent, og jeg er lei av å høre at jeg må arbeide hardere med faget. Det er viktig at skolen legger til rette og ikke gjør hverdagen vanskeligere enn den allerede er. Voldtekt er ikke noe å spøke om og det fortjener å bli tatt på alvor, og jeg håper dette kan bidra til litt perspektiv og følelse i denne debatten. Skolen må ikke bli en taus brikke i etterkant av et overgrep, men kjempe for å være en trygg arena for læring.
Anonym (17)
