Politikk må ikke bli som fotball. Men jeg er redd det er i ferd med å skje.

Noen jeg møter her i England, henger fast i sine politiske standpunkter som om partiet skulle ha vært et fotballag.

Jeg skulle gjerne ha sett fotballfansen skrike «Dommer! Du må utrede om den taklingen kvalifiserer til frispark under disse omstendighetene». Eller så kan vi unngå at fotball blir som politikk, og at politikk blir som fotball. Jeg er redd for at sistnevnte er i ferd med å skje.

Noen jeg møter her i England hvor jeg studerer, henger fast i sine politiske standpunkter som om partiet skulle ha vært et fotballag. Du er enten for eller mot. Lagkamerat eller motstander. Har du først landet på et standpunkt, må du forsvare det mot alle mulige motstandere. Å bytte lag etter du har valgt, er nesten uaktuelt.

Drept julenissen

La meg gi dere et eksempel: Jeg dro på et møte i en politisk studentforening, uvitende om at jeg kom til å være uenig med dem om nesten alt.

Da jeg kom hjem til boligen jeg deler med andre studenter, ble jeg spurt om hvor jeg hadde vært. Jeg sa litt forsiktig at jeg hadde vært på et møte med de konservative. Jeg kunne like gjerne sagt at jeg hadde drept julenissen eller hatet kattunger og menneskerettigheter.

Nå er det blitt vanskelig å diskutere politikk med dem. Dette til tross for at vi hadde vært enige om ganske mye før jeg avslørte hvem jeg holder med politisk.

I virkeligheten finnes det nemlig ikke bare to lag, én ball og ett tydelig definert mål. Det kan være forskjellige nyanser på banen samtidig. Av og til kan det hende man ønsker å bytte lag midt i kampen. De som spiller sammen om noe, kan være helt uenige om noe annet.

I noen politiske saker bør alle spille sammen hvis vi skal løse utfordringen. Sånn bør debatt også være, med mindre vi bare skal skrike slagord til hverandre fra tribunen.

Ikke bare for og mot

Forleden dag så jeg en diskusjon fra programmet «Ueinig» i NRKs Snapchat-story. I programmet møttes folk med helt ulike standpunkter i en debatt om å være politisk korrekt, eller «woke», som det også kalles. Lite overraskende var de enige om ganske mye. Og i alle fall om at denne typen diskusjon var riktig og viktig.

Problemet var ikke selve debatten, men det neste som dukket opp. Nemlig en meningsmåling om hva man mener om «woke-kultur». Svaralternativene var «Jeg er lei av at folk er så woke» og «At folk er woke, er bra». Jeg visste helt ærlig ikke hvilket av alternativene jeg skulle trykke på.

For vi burde ikke være for eller mot noe bare fordi det er woke eller ikke-woke. Ingen er tjent med at folk velger parti først, og så bare mene det samme som partiet. Det blir enda vanskeligere om det bare finnes to lag å velge mellom, der saker buntes sammen og nyanser viskes bort.

Resultatet er unødvendig steile fronter og antagelig tap av de beste politiske løsningene, fordi vi var mer opptatt av å spille mot hverandre enn å spille hverandre gode på tvers av lag.

Under fotball-VM skal jeg skal heie på laget mitt med hud og hår og kjefte på enhver dommer som våger å dømme mot dem. Men i samfunnet ellers skal jeg heie på nyansene. Og på at politikken ikke blir som fotball.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!