SiD

Jeg står overfor et dilemma. Skal jeg røpe hemmeligheten min?

  • Jente (21)
    Jente (21)

Moren min forsto tidlig at ikke alt var som det skulle. Utredninger ble gjort, og en diagnose ble satt. Jeg hadde dysleksi, skriver jente (21). Foto: Nalaphotos / Shutterstock / NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Så lenge min diagnose holdes skjult, er jeg som alle andre.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg har dysleksi. Mange vil tenke at dette er en jente som verken kan skrive eller lese. Noen vil nok se på meg som dum.

«Er jeg dum?»

På skolen hang jeg ikke helt med. Men ved å late som at alt var normalt, oppfattet andre at alt var normalt.

Samtidig surret tankene i hodet: «Hvorfor klarer ikke jeg det andre klarer? For de trenger ikke å spørre læreren om hjelp. Er jeg dum?»

Moren min forsto tidlig at ikke alt var som det skulle. Utredninger ble gjort, og en diagnose ble satt. Jeg hadde dysleksi. En hemmende diagnose. En diagnose som sier at jeg er dårlig til å lese og skrive.

Hjelpemidlene ble et stigma

En diagnose er noe man kan medisinere, så er «problemet» borte. Men ingen pille kan fjerne min dysleksi. Det er det som gjør den så vanskelig.

Dysleksiens motgift er hardt arbeid, pågangsmot og viljestyrke. En drivkraft som driver deg til å bli like god eller helst bedre enn resten.

Med ungdomsskolen kom karakterjaget. Forskjellen på meg og resten av klassen var liten. Men jeg var den eneste med PC, den avslørte diagnosen. På grunn av PC-en var ingen begeistret for gruppearbeid sammen med meg. Jeg hadde jo dysleksi.

PC-en som skulle hjelpe meg, ble et stigma. Men når jeg fikk gode karakterer, var PC-en på pulten glemt et kort øyeblikk.

Så lenge min diagnose holdes skjult, er jeg som alle andre. Ingen kan se det. Ingen kan høre det. Så jeg forteller ikke folk at jeg har diagnosen.

Folk forventer lite av oss

Da vil kanskje lærerne mine lete etter feil og mangler. Da vil medstudentene kanskje se ned på meg. Da vil kanskje fremtidige arbeidsgivere gi meg andre arbeidsoppgaver enn de andre.

Noen forventer lite av oss med dysleksi, derfor forholdt jeg meg stille som en mus om diagnosen. Norsklæreren min klarte aldri å avsløre meg. Det var en seier i seg selv.

Ifølge Dysleksi Norge har rundt 5 - 10 prosent av befolkningen i Norge dysleksi. Omtrent tre elever i hver klasse. Mange av dem får en PC på pulten, etterfulgt av en stigmatisering.

Jeg var ungdomsrepresentant for et nasjonalt forbund i Norge i to år. Men det står ikke på CV-en min. Jeg ble anbefalt å unnlate det for ikke å bli filtrert ut av bunken av arbeidssøkere. Fordi vervet var i Dysleksiforbundet.

Skal jeg røpe hemmeligheten min og tørre å stole på mine kvaliteter? For min hemmelighet gjemmer seg som en usynlig skygge der hvor hånden berører papiret. Og hvor ord blir til setninger.

Dyslektisk = hardtarbeidende

En dyslektiker er en person som er vant med å jobbe hardt og mye. En som kan jobbe i motgang for å oppnå resultater.

Jeg jobbet mye. Fordømt mye. Og jeg fikk gode karakterer.

Vil en arbeidsgiver se at jeg skrev den beste oppgaven i Norge i et av mine kurs i fjor? Eller vil arbeidsgiveren se diagnosen fremfor mine kvaliteter?

I dagens samfunn blir vi sett ned på og undervurdert. Dysleksien var en diagnose som ble slengt etter meg som et skjellsord.

Hemmende fordommer

Flotte folk som styrer vårt land har samme diagnose som meg. Erna Solberg, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide.

Kjære arbeidsgiver, jeg kan også skrive og jobbe beinhardt. Jeg kan være like god som resten av søkerne i bunken.

Jeg står overfor et dilemma. Jeg er klar for å røpe hemmeligheten, men er samfunnet like klart som meg?

Fordommene og mytene om min diagnose gjør at hovedutfordringen min ikke er skriving og lesing. Hovedutfordringen er å motbevise folks fordommer.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Si ;D

Si ;D

  1. SID
    Publisert:

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID
    Publisert:

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID
    Publisert:

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID
    Publisert:

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID
    Publisert:

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID
    Publisert:

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om