Det er ikke nok å minnes dem som døde under holocaust. Vi må vise avsky mot nynazister, holocaustfornektere, homofober og rasister i dag.

Jødiske ofre for nazismen blir markert med hver sin snublesteiner i bakken utenfor der bodde før de ble deportert.

Det tyske skipet Donau fraktet hundrevis av norske jøder til utryddelsesleirene. I alt døde over 760 i jødeforfølgelsene i Norge.

Jakob Golombek er 21 år og jobber som jødisk veiviser. Hans familie overlevde fordi de fikk hjelp til å flykte til Sverige.

Her står han inne i synagogen i Oslo. Jakob er opptatt av å få frem at holocaust ikke skjedde over natten: Jødehat har eksistert i flere tusen år.

Derfor vil han vi skal gjøre mer enn å minnes. Holocaustdagen er en dag der vi viser vår solidaritet med alle utsatte minoriteter og grupper, skriver han.

Holocaustdagen 27. januar er ikke bare en dag for jøder å minnes de seks millionene vi mistet. Det er en dag der vi viser solidaritet – og avsky.

I dag er norske jøder privilegerte som lever i et fritt og demokratisk Norge med fulle borgerrettigheter. For 80 år siden var realiteten helt annerledes.

Min familie var av dem som med hjelp fra gode nordmenn rømte til Sverige under andre verdenskrig. Andre led en forferdelig skjebne.

Mer enn 750 jøder fra Norge ble myrdet under krigen. Likevel er holocaust et neglisjert tema i Norge. Det var først på Den internasjonale holocaustdagen for 10 år siden at den første offisielle norske beklagelsen kom.

Hatet er gammelt

Holocaust skjedde ikke over natten. Jødehat har eksistert i flere tusen år.

Nazistenes folkemord på jødene før og under andre verdenskrig, det vi kaller holocaust, kan dermed ses på som det endelige resultatet av fordommer, hat, konspirasjonsteorier og mindreverdighetskomplekser mot jøder.

Det kan være en kort vei fra mangel på kunnskap til fordommer, hat og vold. Rasistiske holdninger i samfunnet trenger derfor ikke «bare» å såre – de kan lede til noe langt verre.

Blant annet viser Holocaustsenterets holdningsrapport fra 2017 at over 30 prosent av nordmenn har utpregede fordommer mot muslimer, og vi ser de samme tendensene og mekanismene som før andre verdenskrig.

Derfor er formidling om holocaust uhyre viktig.

Fordi negative holdninger kan få grusomme konsekvenser. Det har skjedd før, og det kan skje igjen. Eller som den spanske filosofen George Santayana sa det: «Den som glemmer sin historie, er dømt til å gjenta den.»

«Hvor er jødene?»

Som et ledd i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme jobber jeg til daglig med å bekjempe fordommer i samfunnet – som jødisk veiviser.

Vi som jobber som jødiske veivisere, er norske, jødiske ungdommer som reiser rundt til videregående skoler i hele landet og forteller om vår jødiske hverdag. Identitet, mangfold, jødisk historie og antisemittisme står på agendaen. Vi forsøker å spre kunnskap og motarbeide konspirasjonsteorier.

Etter et halvt år i jobben har jeg inntrykk av at mange skoleelever er genuint nysgjerrige og interessert i jødedom og den nasjonale minoriteten vi tilhører.

De færreste har møtt en norsk jøde før. Derfor venter nok de fleste elevene at de skal møte en eldre herre i dress, med mørkt hår, krøller og hatt, og får antagelig sjokk når det kommer en gutt med blå øyne som snakker feilfritt norsk.

Tidligere veivisere ble møtt med spørsmålet «hvor er jødene?» når de kom inn i et klasserom. Vårt inntrykk er derfor at mange spørsmål blir besvart idet vi går inn døren, men det er ingen hemmelighet at de vanligste spørsmålene vi får, er knyttet til konflikten mellom Israel og Palestina.

Det skjedde her i Norge

Vår erfaring er at norske skoleelevers kunnskap om holocaust er lav. Det er dessverre mange som ikke vet at holocaust også skjedde på norsk jord. Til tross for at flere går forbi snublesteiner hver dag på vei til skolen.

Det finnes snublesteiner over hele Europa. Steinene er støpt ned i jorden der Holocaustofrene bodde, med navn, fødsels- og dødsdato. Kunstneren som lagde snublesteinene, ønsket nettopp at vi skulle «snuble» over dem i hverdagen og bruke noen sekunder på å minnes ofrene.

Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme er et godt eksempel på at storsamfunnet tar ansvar for å bekjempe rasisme i samfunnet. Det er en viktig støtteerklæring til oss jødiske nordmenn.

Holocaustdagen 27. januar er ikke bare en dag for jøder å minnes de seks millionene vi mistet. Det er en dag der vi viser vår solidaritet med alle utsatte minoriteter og grupper. En dag der vi sammen viser vår avsky mot nynazister, holocaustfornektere, homofober og rasister.

Det er en dag for alle oss som ønsker rettferdighet og likestilling i samfunnet. Jeg oppfordrer derfor alle skolene til å markere den, i dag og dagene som kommer.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!