SiD

Det er hverken greit eller morsomt å kalle meg «ching chong»

  • Aivy Liu (16)
    Aivy Liu (16)
    Leder, Østensjø AUF
Helt siden barneskolen har jeg fått kommentarer som «hundespiser», «ching chong», «guling» og «trangsynt» av medelever, skriver Aivy Liu (16) i AUF.

Hvorfor lærer vi ikke barn å respektere hverandre uansett hvor man kommer fra eller hvordan man ser ut?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

En vanlig lørdag var jeg ute og gikk med tre venner på Majorstuen. Da vi gikk forbi en gruppe yngre gutter, trodde jeg at jeg hørte noen upassende kommentarer.

«Jævla ching chong» ble gjentatt. Jeg tenkte de snakket til en av de andre i gjengen som også var av asiatisk bakgrunn. Men i det jeg snudde meg, skjønte jeg at kommentarene ble ropt etter meg.

Jeg var sint, i sjokk og forvirret. Men aller mest redd.

Sint fordi det fremdeles er normalisert blant barn å «kødde rundt» med sånt. I sjokk fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle reagere eller føle. Forvirret fordi jeg ikke skjønte hvorfor dette skjedde med meg der og da.

Ikke første gang

Jeg var redd fordi situasjonen kunne blitt mye verre om jeg ikke holdt kjeft og gikk vekk. Jeg har i ettertid vært evig takknemlig for at jeg gikk blant tre gutter og ikke var alene. Det sier kanskje litt.

Det verste er at dette ikke er den første gangen, og det kommer mest sannsynlig heller ikke til å bli den siste. Helt siden barneskolen har jeg fått kommentarer som «hundespiser», «chingchong», «guling» og «trangsynt» av medelever.

Jeg vokste opp i tro om at jeg måtte holde kjeft. Hvis ikke kunne jeg få hodet mitt dyttet ned i snøen igjen. Hvis jeg reagerte, var jeg overdramatisk og sensitiv.

Det var en gjeng på åtte unge gutter som ropte etter meg den lørdagen. Som en 16-åring på 167 centimeter hadde jeg uansett ikke klart å vise motstand.

Økende problem

Dette var «bare» ord, men rundt i verden finnes det folk med østasiatisk bakgrunn som også blir fysisk trakassert kun for sin etnisitet.

Mennesker blir banket opp eller drept for å være fra et visst land med et visst utseende. Jeg er glad for at jeg bor i et land hvor slikt ikke skjer så ofte. Men det er fortsatt skummelt når det skjer.

Hvorfor lærer vi ikke barn å respektere hverandre uansett hvor man kommer fra eller hvordan man ser ut? At å bruke mikroaggresjoner (se faktaboks under) mot minoriteter er noe vi burde forebygge?

Det bagatelliseres som vitser og kødd. Helt frem til en kinesisk tenåring kommer hjem med blått øye fordi han anklages for å være årsaken til koronapandemien.

Må prates mer om

Vi må få barn i ung alder til å forstå at det ikke er greit å mobbe og «kødde rundt» på bekostning av andres følelser og trygghet. Skoler burde årlig undervise og snakke om diskriminering og rasisme mot minoriteter. Gjerne fra tidlig alder.

Får man noen få vitser daglig, kan dette fort medføre skam over egen kultur og etnisitet. Man vil ønske å være som alle andre. Ofte har jeg tenkt på om dette hadde skjedd om jeg var blond og blåøyd.

Hadde jeg hatt barn, hadde jeg oppfordret dem til å være positive og behandle medmennesker med respekt. Ikke dra dem ned for å være morsom og få bekreftelse på deres bekostning.


Les også

  1. Jeg blir behandlet annerledes fordi jeg heter Rian og ikke Knut

  2. Ikke la det bli flere navn på listen


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Rasisme
  2. Diskriminering