SiD

Allmennutdannelsen i matematikk har spilt fallitt

  • Alexander Ravnanger (21)
    Alexander Ravnanger (21)
    Matematikkstudent, Universitetet i Oslo
Matematikk er sannsynligvis det skolefaget som det er mest akseptert ikke å legge ned en innsats i, skriver Alexander Ravnanger.

Den matematiske inkompetansen i befolkningen er utbredt. Det er komfortabelt «å suge i matte».

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Debatten om firerkravet i matematikk på lærerstudiet har pågått mer eller mindre sammenhengende siden regjeringen innførte det.

De fremtredende poengene ser ut til å være hvorvidt kravet er årsaken til nedgangen i søkertallene, og om man kan være en god norsklærer selv om man har en toer i matematikk.

Denne diskusjonen rører kun ved overflaten av et mye mer alvorlig samfunnsproblem, nemlig den utbredte matematiske inkompetansen i befolkningen, og hvor komfortabelt det er å «suge i matte».

Akseptert holdning

For å sitere den amerikanske matematikkprofessoren Daniel Ashlock: «People are proud to be mathematical nitwits. They’re happy they can’t do math.» Matematikk er sannsynligvis det skolefaget som det er mest akseptert ikke å legge ned en innsats i.

Denne holdningen er så inngrodd i oss at ingen reagerer når folk sier ting som «jeg bare kan ikke matte» og «MATTE? Jeg suger i matte!»

Å bruke disse unnskyldningene for ikke å være i stand til å regne ut prisen på en rabattert vare i en butikk eller annen elementær hoderegning er som å si at «jeg kan bare ikke lese».

Selvfølgelig finnes det mennesker med dyskalkuli som virkelig har en ulempe i faget og som fortjener spesiell oppfølging, men denne giddeløse holdningen overfor matematikkfaget er mye mer utbredt enn diagnosen.

Ingen reagerer når folk sier ting som «jeg bare kan ikke matte.»

Repetisjon fra ungdomsskolen

Motstanderne av firerkravet går i samme felle når de står fast ved at man kan være en utmerket norsklærer selv om man strøk i matematikk. Sannheten er at firerkravet er et helt rimelig krav å stille til fremtidens lærere.

For det første stiller vi både et minstekrav på 3,5 i karaktersnitt og et lignende treerkrav i norsk for å komme inn, som det ikke foregår noen debatt om. Det ville heller ikke vært urimelig å innføre et lignende krav i engelsk.

For det andre må det understrekes at firerkravet kun gjelder dersom man har valgt den aller letteste matematikken man kan ta på videregående skole. Det er nærliggende å påstå at mye av dette faget består av stoff som enten er repetisjon fra ungdomsskolen eller kommandoer til GeoGebra og Excel som kan slås opp på en liste under eksamen.

At strykprosenten i P-fagene er så stor, er forbløffende, og det viser at vi som samfunn har et problem som strekker seg langt utover lærerutdanningen.

Les også

Debatt: «Mangler dere lærerstudenter? Jeg er her!»

Har spilt fallitt

At den norske allmennutdannelsen i matematikk har spilt fallitt, ser vi på flere måter. Et sjenerende eksempel er at i 2019 var «hvordan regne prosent» på fjerdeplass over de mest populære hvordan-søkene på Google i Norge. I 2020 var «hvordan regne ut feriepenger» på femteplass på samme liste.

I skoleåret 2014–2015 hadde strykprosenten i matematikkeksamen 1P en topp på 25,5 prosent, mens den lå på 10,1 i 2018–19.

Skal vi gå ut fra kommentarfeltene til noen av disse såkalte «genioppgavene» i matematikk som sirkulerer på sosiale medier, ser fremtiden definitivt mørk ut.

Til og med de lærerstudentene som har kjempet seg forbi denne bøygen av et firerkrav, ser ut til å prestere for dårlig i matematikk.

Khrono skrev nylig at omtrent én fjerdedel av lærerstudentene på 1.–7. trinn strøk på vårens nasjonale deleksamen i matematikk. Det tilsvarende tallet for studentene på 5.–10. trinn var 16, 5 prosent. De sistnevnte har til og med valgt matematikk og ønsker å bli mattelærer.

At den norske allmennutdannelsen i matematikk har spilt fallitt, ser vi på flere måter.

Det pandemien har vist oss

Å si at dette ikke er problematisk er så naivt at det grenser til det stupide. Pandemien har vist oss hvor viktig numeralitet (tallfølelse) kan være for å forstå nyhetsbildet rundt oss, og etter hvert som datamaskiner og algoritmer spiller en stadig større rolle i livene våre, vil dette bare bli viktigere og viktigere.

Den manglende matematikkompetansen i befolkningen hindrer oss i å ta viktige diskusjoner om bruken av dem. Intellektuelle som Cathy O’Neil og Shoshana Zuboff har vist oss hvilke konsekvenser dette har.

Deler av problemet ligger i hvordan matematikkfaget på videregående er lagt opp. Fra første dag på videregående kommer skillet mellom P-matten og den andre matten frem.

P-matten er ment for dem som enten ikke er så flinke i matematikk eller ikke vil legge noen vesentlig innsats i det, mens T-, S- og R-matten er ment for dem som er flinke i realfag og ønsker å bli leger, ingeniører og rakettforskere.

Skåne dem som sliter

Det vide gapet mellom P-matten og de andre alternativene signaliserer overfor elevene som har valgt P, at de skal presses gjennom et obligatorisk mattefag som de nærmest kan anse som en formalitet.

Ikke bare er nivåforskjellen på det faglige innholdet enorm, men dersom man velger P-veien, får man sågar færre matematikktimer enn de andre når man kommer til andreåret. Med andre ord skal de som sliter mest i matematikk, «skånes» ved å få minst mulig undervisning.

Det er en tragedie at den nylig innførte fagfornyelsen ikke innebar en radikal endring og utvidelse av P-matematikken.

Selvfølgelig skal vi ha firerkrav på lærerutdanningen – det er ikke det interessante spørsmålet. Det avgjørende spørsmålet er hvordan vi skal forbedre matematikkundervisningen her i landet slik at nordmenns numeralitet står i forhold til fremtidens behov.

Når dette er oppnådd, vil nok diskusjonen om firerkravet allerede være lagt død.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les også

  1. En lærerutdanner skriver: «Firerkravet i matematikk er hinsides all fornuft»

  2. Aftenposten mener: Firerkravet bør bestå

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Matematikk
  2. Skolepolitikk
  3. Skole og utdanning
  4. Lærere