Martin Veland jobber i akuttpsykiatrien: – I voldelige situasjoner er det avgjørende å holde roen og ikke bli sint selv
Han jobber som klinikksjef ved Lovisenberg akuttpsykiatriske avdeling. Nå svarer han på Si ;D-lesernes spørsmål.
Klinikksjefen er klar i sin tale: De aller fleste psykiatriske pasienter er ikke farlige.
Han brenner for å håndtere vanskelige situasjoner i psykisk helsevern uten å bruke tvang, og klinikken har fått flere priser for å ha redusert bruken av tvangsmidler i psykiatrien.
Spørsmål: Har du noen gang følt deg redd på jobb?
– Mange ganger! Men etter hvert lærer man seg å skille mellom hva som er et naturlig uttrykk for sinne og frustrasjon, og hva som er aggresjon.
I slike situasjoner er det avgjørende at man holder roen og ikke selv blir sint. I stedet må man hjelpe pasienten til å roe seg ned, oppmuntre til samarbeid og heller starte på nytt.
Spørsmål: Tar du med deg jobben hjem?
– Det hender, ja, og jeg tror det ville vært rart dersom jeg ikke gjorde det. Enkelte historier treffer deg rett i hjerteroten, og jeg tror det er viktig at man opprettholder en sunn respons til andre menneskers lidelse.
Som pasient ønsker man tross alt ikke å møte en avflatet sykepleier som ikke viser forståelse for at du har det vondt. Men det er viktig at man deler de vanskelige historiene med noen, gjerne med kollegene sine.
Spørsmål: Har pasienter brukt vold mot deg?
– Pasienter har slått og sparket etter meg og noen få ganger truffet. Men jeg er usikker på hva som var vold der hensikten var å påføre meg skade. Det hender at pasienter kan miste besinnelsen i en krevende situasjon uten egentlig å ha noen intensjon om å gjøre noen vondt.
Jeg har også møtt pasienter med målrettet hensikt om å påføre skade, men det er viktig å poengtere at dette også kan skje ellers i samfunnet vårt. Folk som jobber her, har mye kompetanse på å håndtere farlige situasjoner og trener regelmessig på kommunikasjon og fysisk håndtering.
Spørsmål: Er det noen psykiatriske diagnoser som er mer vanlige enn andre?
– Blant dem som er innlagt hos oss, ser vi eksempelvis alvorlige depresjoner, og det vi kaller mani. Alvorlig deprimerte har gjerne vanskeligheter med å klare seg hjemme, lite energi og en sterk følelse av håpløshet.
I den andre enden finner vi mani som kjennetegnes av enormt mye energi, lite søvn og en følelse av at man klarer alt. Etter hvert kan de maniske symptomene bli så intense at det blir problematisk for omgivelsene og pasienten selv.
Spørsmål: Mediene skriver mye om psykiatri – ofte om områdene som ikke fungerer optimalt. Hva kunne du tenke deg at mediene skrev mer om?
– Hver dag skjer det fantastiske møter mellom helsepersonell og pasienter, men mediene skriver gjerne om den delen av psykisk helsevern som ikke fungerer optimalt.
Faren med det er at man får et skjevt bilde av fagfeltet, noe som igjen kan gjøre at helsepersonell ikke ønsker seg jobb i psykisk helsevern. Jeg tror alle må heie på faget slik at vi kan videreutvikle det til å bli enda bedre.
Spørsmål: Hvordan ser du for deg at norsk psykiatri er om 20 år?
– Det er vanskelig å si, men det hadde vært flott om vi klarte å sørge for at enda mer behandling skjer frivillig, og at vi ikke lenger trenger å låse dørene. For å klare det må alle være med og bidra. Ambulanse, lege, politi, psykologer, naboer og familie - alle.
Flere intervjuer i samme serie? Les også:
Kriminaltekniker Eva Ragde: – CSI er festlig. Jeg skulle ønske jeg hadde det sånn på jobb.
Torleiv Rognum har obdusert mellom 8000 og 10.000 kropper: - Vi er et ombud for de døde
– Jeg vil vise følgerne mine at jeg kan gjøre kleine ting og fortsatt gå ut på gaten neste dag
PSST! Neste uke møter vi .... som jobber som ...... Du kan sende inn ditt spørsmål anonymt via sosiale medier allerede nå!
Snapchat: Aft.sid.
Instagram: Aftenposten_sid
