SiD

«Du er jo ikke norsk, du er som oss – en innvandrer» sa 3.-klassingene på Grønland | Sarah Ahmad-Johansson

  • Sarah Ahmad-Johansson (22)

Man havner i kategorien «innvandrere». Den store roteskuffen for alt som ikke er A4 etter den tradisjonelle malen fra 50-tallet, skriver Sarah Ahmad-Johansson (22). Foto: Privat

Si ;D-innlegg: Norskfødte barn på åtte og ni år har allerede et selvbilde som definerer dem som «outsidere». Burde det ikke være grunn til bekymring?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Vi står i et falleferdig hostell i Barcelona, klare til å sjekke ut.

«Du ser så skandinavisk ut, hvor er du fra?» spør eieren den spanske venninnen min, som høflig svarer at hun er fra Madrid.

Venninnen min smiler, snur seg mot meg og sier: «Men Sarah er faktisk norsk».

Eieren ser på meg – en jente med brune øyne, gyllen hud og mellombrunt hår ser ikke ut til å samsvare med hennes idé om det skandinaviske.

Hun fnyser og sier: «Hun er jo ikke norsk, hun er indisk.»

Innvandrer-roteskuffen

Som en halvt svensk, halvt pakistansk jente født i Norge er det ikke bare-bare å orientere seg i det store havet av merkelapper man får slengt etter seg.

Hva skal man identifisere seg som? Hva skal man svare på spørsmål om hvor man er fra?

Les også

Live Levin: Jeg er den eneste etnisk norske på trinnet, og jeg har hatt en fantastisk oppvekst

Uten å farge håret blondt eller bleke huden kan man jo ikke aksepteres som en av de «norske», men uten å snakke flytende urdu eller gå i moskeen, så hører man ikke hjemme hverken i Pakistan eller i det pakistanske miljøet i Norge.

Svaret er jo derfor enkelt: Man havner i kategorien «innvandrere».

Den store roteskuffen for alt som ikke er A4 etter den tradisjonelle malen fra 50-tallet, basert på homogent utseende og nasjonalitet. Man er rett og slett «ingenting».

«Hva snakker du om, hun er pakkis»

På min første dag som assistent i en 3. klasse på Grønland i Oslo ble det en vill gjettekonkurranse om hvor jeg er fra.

«Hun er fra Midtøsten».

«Nei, hun må jo være fra Spania».

«Hva snakker du om, hun er pakkis».

Da jeg konstaterte at jeg ueksotisk nok er fra Norge, ble jeg møtt med vantro blikk.

«Du er jo ikke norsk, du er som oss – en innvandrer.»

Når norskfødte barn allerede i alderen åtte og ni år har et selvbilde som definerer dem som «outsidere» i samfunnet, burde det ikke da være grunn til bekymring?

Er det ikke der et av de egentlige problemene i dagens integreringskamp begynner å ta av? Nemlig i begrepet «innvandrer» i seg selv, som fungerer som en merkelapp på noe eksotisk og annerledes – noe som ikke opprinnelig hører hjemme i samfunnet.

Bygger opp illusjonen

I hvor mange generasjoner forblir man innvandrer? Definisjonsspørsmålet når det kommer til ordet «innvandrer», skal ikke undervurderes, for dagens oppfattelse av merkelappen virker å ha slående likheter med det forkastelige kaste-samfunnet i India; det du er født som, er det du forblir.

Edward Saids bok Orientalisme sammenfatter dagens egentlige problem i integreringskampen; at ikke-innvandreres illusjon om «vi» og «de andre» blir så reell at «de andre» anser det som en naturlig sannhet.

Denne illusjonen skaper skillet i samfunnet; for hvis man ikke føler seg som en del av storsamfunnet, er det da merkelig at man ikke vil bidra i samfunnet?

Når man allerede i ung alder får høre i mediene, lese i skolebøkene og høre i politikken (google gjerne Listhaug og Rinkeby) om hva slags byrde man er som «innvandrer»?

Eller når man gang på gang står ansikt til ansikt med hverdagsrasisme som forsterker illusjonen?

Spørsmålet er derfor: Når skal jeg få rett til selvbestemmelse? Når skal skepsisen jeg ble møtt med av hostelleieren i Barcelona, føles mindre sår, og opplevelsen av å bli kalt «ikke-norsk» bli mindre av et déjà vu?

Når vil jeg bli noe annet enn en «innvandrer»?


Mer om tematikken? Vi anbefaler:

  1. Les også

    Even Hye Tytlandsvik Barka: Ingen spørsmål om mine biologiske foreldre hadde plaget meg før. Men en kveld endret det seg

  2. Les også

    Live Levin: Jeg er den eneste etnisk norske på trinnet, og jeg har hatt en fantastisk oppvekst

  3. Les også

    Julia Kirsebom Thommessen: Barne-TV klokken 18 er visst en norsk verdi. Her er det barne-TV lærte meg

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Identitetsfølelse
  3. Ungdom