Vi har en kamp å ta med islendingene | Tobias Drevland Lund

Si ;D-innlegg: Island er best på likestilling og skal straffe arbeidsgivere som lønner kvinner lavt. Norge har en kamp å ta, og ikke bare med loven.

En gang i tiden ble Island befolket av nordmenn, og den lille nasjonen er på mange måter blitt en bedre versjon av oss.

Island er verdens mest likestilte land, ifølge World Economic Forums likestillingsrapport for 2017, en førsteplass de har hatt ni år på rad. Norge var på sin side rangert som nummer to.

Vulkaner og laguner er vanskelig for Norge å skaffe seg, og også troen på et godt herrelandslag i fotball burde vi gitt opp for lenge siden.

Derimot bør kampen om å være verdens mest likestilte land tas med islendingene.

Straffes med bøter

Nylig strammet det islandske parlamentet opp landets likestillingslov. Island innfører dokumentasjonskrav og reelle sanksjoneringsmuligheter mot arbeidsgivere som bryter loven. Norge har på sin side i stor grad det jeg vil kalle en sovende håndheving av likestillings- og diskrimineringsloven på dette feltet.

På Island må arbeidsplasser med mer enn 25 ansatte hvert tredje år dokumentere overfor staten at kvinner ikke tjener dårligere enn menn i samme stilling. Klarer de ikke det, får de bøter.

Kombinert med en målsetting om fullstendig likelønn innen 2020 har islendingene et forsprang på likestillingsfronten i mange år fremover.

Men hverken Islands lov eller Norges eventuelle endringer i fotsporene til islendingene adresserer det strukturelle problemet på arbeidsmarkedet: Hvilket kjønn du har, bestemmer i altfor stor grad hvilket yrke du velger å jobbe i.

Ulik oppdragelse

Dernest kan man se på lønnsnivået til kvinnedominerte og mannsdominerte yrker. I 2016 tjente kvinner i heltidsjobb i Norge i gjennomsnitt 87,5 prosent av hva menn tjente. I tillegg har kvinner et langt høyere utdanningsnivå, men tjener mindre. Kvinner jobber også mest ufrivillig deltid, noe som igjen forsterker lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Erlend Wiborg (Frp) sier til NRK den 6. januar at forskjellene kan skyldes at kvinner ofte velger yrker som er dårligere betalt. Da overser han de systematiske kjønnsforskjellene.

Kvinner og menn oppdras og sosialiseres ofte ulikt, og slik jeg ser det formes yrkesvalg derfor i stor grad av hvilke egenskaper man oppmuntrer gutter og jenter til å ha.

Det kan resultere i at et flertall kvinner velger omsorgsyrker som sykepleier og lærer, mens gutter velger å bli ingeniør eller industriarbeider. Problemet er at de kvinnedominerte yrkene er såpass mye dårligere betalt enn tradisjonelle «mannsyrker».

Vi vil løfte kvinneyrkene

Rød Ungdom vil løfte statusen til de kvinnedominerte yrkene. Vi vil opprette en likelønnspott på tre milliarder i offentlig sektor hvert år og en individuell lavtlønnsgaranti på 90 prosent av industriarbeiderlønn for kvinner i privat sektor.

I tillegg ønsker både Rød Ungdom og Rødt å lovfeste retten til heltid, noe som hadde hjulpet kvinner landet rundt med å sikre dem en bedre inntekt og tryggere rammer i arbeidslivet.

Vi trenger å få bukt med et kjønnet arbeidsmarked, ikke bare en lov.

Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.