Kjære Aksel. Jeg kjenner konstant på en følelse av å være sliten, usikker og lei
Hun føler seg overdrevent usikker og selvkritisk, men finner ingen god forklaring på hvorfor. Psykologen gir råd.
Kjære Aksel!
Jeg vet liksom ikke helt hva som er galt, men jeg føler konstant på en følelse av å være sliten, usikker og lei. Det føles ut som jeg ikke har nok energi til noe, men samtidig så vet jeg at jeg bare trenger å skjerpe meg — noe som gjør at jeg blir skuffet over meg selv for å være så tafatt.
For det er ikke sånn at livet mitt er fælt, det er jo veldig bra sånn egentlig. Jeg har folk som er glade i meg, jeg tar en utdannelse jeg alltid har ønsket meg og jeg gjør det jo nokså greit.
Men i bakhodet mitt er det alltid en følelse av at jeg er for lat, burde forandre på et eller annet, eller at folk synes et eller annet stygt om meg.
Jeg er liksom aldri god nok for meg selv, og det er så teit når jeg tenker på det, fordi jeg vet det er en dum tanke.
Jente (20)
- Lurer du på noe? Trykk her for å sende spørsmål til Aksel
- Psykolog Aksel Inge Sinding svarer:
Kjære jente (20).
Det er frustrerende å ha det vondt uten å vite helt hva det kommer av. Selv om jeg ikke kan gi et definitivt svar på hvorfor du har det slik, leser jeg to viktige ting ut av spørsmålet ditt: Noe om hvordan du har det, og mye om hvordan du møter deg selv når du har det sånn.
Ikke den eneste
Vi har forskjellige måter å møte oss selv på når vi har det vanskelig. Det ene ytterpunktet er selvkritikk, som er å kjefte på seg selv for at man har det vondt («Ta deg sammen, ikke vær teit!»). Du skriver at du må skjerpe deg, er tafatt, egentlig burde ha det bra og er dum og teit som føler dette.
Dette gjør ofte vondt verre, og du blir mer sliten og lei. Jeg møter mange som går i den fella, og du er ikke den eneste.
Kjære Aksel. Hvordan få bedre selvtillit?
Frykter ofte å bli selvmedlidende
I andre enden av skalaen er selvmedlidenhet, som er å dyrke smerten som noe helt unikt og spesielt («Det er bare meg som har det sånn og kan forstå hvor vondt det er!»).
Dette er heller ikke særlig konstruktivt, fordi man låser muligheten for å få det bedre. De som er selvkritiske frykter ofte å bli selvmedlidende.
Mellom disse ytterpunktene har du imidlertid selvmedfølelse. Det er å møte seg selv med forståelse når man har det vanskelig, på en omsorgsfull og normaliserende måte.
Det hjelper oss å forstå det vonde, og dermed bevege seg mot å få det bedre («Nå har jeg det vanskelig. Det har jeg lov til. Hva trenger jeg når jeg har det sånn?»).
Følelsene er ditt viktigste signalsystem. De sier noe om hvordan du har det med deg selv, med de rundt deg og hva du har behov for. Hvis vi ikke lar følelser være der og ikke uttrykker dem til de rundt oss får vi heller ikke det vi trenger. Derfor er det essensielt å tillate seg å føle – både godt og vondt.
Følelser er ikke alltid fasiten
Men husk – følelsene dine er allikevel ikke alltid fasiten for hvordan verden er. Det at noen er redd for en hund betyr ikke at hunden er farlig. Og det at du føler deg dårlig i andres øyne betyr ikke at du er det. Men følelsen din må få være der, for det er ved å uttrykke den at du kan få støtten og bekreftelsen du trenger.
Kjære Aksel. Kan man bli helt «frisk» fra psykiske lidelser?
Rådet mitt er derfor todelt: La følelsen av å ikke være god nok være der, men snakk om den med noen du stoler på. Når du føler deg slik trenger du ikke kjeft og selvkritikk. Du trenger forståelse, omsorg og bekreftelse på din verdi – både fra deg selv og de rundt deg.
