SiD

– Det verste vi vet, er å henge lappen utenfor kontordøren som sier at vi ikke er tilbake før neste uke

  • Shaghayegh Yousefi
  • Inger Lise Hammerstrøm
  • Julie Berg Melfald
  • Amalie Lereng

Helsesøstrene Tale Maria Krohn Engvik og Kirsten Berge. Engvik er fersk i gamet, mens Berge begynte i jobben allerede i 1971. Foto: Rolf Øhman

Det mangler 400 helsesøstre for å dekke Helse- og omsorgsdepartementets mål om full dekning. Landsgruppen for helsesøstre tror tallet vil øke.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Foto: Rolf Øhman

– De unge har behov for mer hjelp enn det vi klarer å gi dem, sier Tale Maria Krohn Engvik.

Inntil nylig jobbet hun som helsesøster ved fire videregående skoler i Oslo. Nå tar hun ett års permisjon for å være hele Norges «Helsesista» på snapchat.

Ifølge SSB var det i 2016 litt under 2600 helsesøsterårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Målet til Helse- og omsorgsdepartementet er 3000 årsverk for helsesøstre i den norske skolen. Men det er ikke sikkert det er nok.

Les også

Denne saken er en del av Aftenpostens spesial for unge velgere. Les mer om prosjektet her

Større forventninger til helsesøsteren

– Helsesøstre har fått nye og mer tidkrevende arbeidsoppgaver de siste årene. Det er andre forventninger til hva tjenesten skal innebære, både innen fysisk og psykisk helse, sier leder for Landsgruppen av helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevbo.

Hun nevner blant annet flere vaksiner, som HPV for unge kvinner, og utvidet rett til prevensjon.

Siden 2013 er det blitt til sammen 410 flere helsesøstre, og ifølge regjeringen er 118 flere helsesøstre blitt ansatt rundt om i norske kommuner det siste året.

  • Førstegangsvelger? Få gratis digital tilgang til Aftenposten i tre måneder

– Barn og unge sier til oss er at det er helt avgjørende å ha en trygg voksenperson tilgjengelig og som kan helse i skolen, sier Waldum-Grevbo, og legger til.

– Det verste vi vet, er å henge lappen utenfor kontordøren som sier at vi ikke er tilbake før neste uke.

Hele Norges «Helsesista»

Helsesøster Tale Maria Krohn Engvik opprettet snapchatbrukeren «Helsesista» i fjor. Formålet var å være mer tilgjengelig for elevene. Hun merket raskt en endring ved et par av skolene hun var mest på.

– Lærerne fortalte at elevene ikke var flaue for å si høyt at de skulle til helsesøster eller hadde vært hos meg, sier Engvik som ønsket å gjøre bredden i alt elevene kan snakke med helsesøster om, mer synlig.

Nå har hun fått 26.000 følgere og har tatt ett års permisjon for å være hele Norges Snapchat-helsesøster. Hun mener alle helsesøstre bør åpne opp for nye måter å kommunisere med elevene på.

– Helsesøstrene må ikke være så redde for å følge med i tiden og ta i bruk nye plattformer for å komme i kontakt med de unge. Det er ikke alle som har mot til å banke på døren, sier Engvik.

Helsesøster Tale Maria Krohn Engvik opprettet snapchatbrukeren «Helsesista» i fjor. Foto: Rolf Øhman

Hun får støtte fra Kirsten Berge. Hun begynte som helsesøster i 1971, og frem til 1995 jobbet hun i skolehelsetjensten.

– Jeg tror absolutt det er en god idé, sier Berge.

Flere, blant annet tidligere helsesøster Tale Maria Krohn Engvik, ønsker seg også flere psykologer i skolen. Berge er imidlertid ikke så sikker på om det er et realistisk mål.

– Psykologer i skolen hadde vært fint, men er det mange nok? spør hun.

– Det er i alle fall viktig med et nært samarbeid med kommunepsykologene som etter hvert ansettes rundt om i landet og mellom skolehelsetjenesten og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Les også

Duell: Hvem er den beste statsministeren for unge? Les svarene, og bedøm selv. Tema er blant annet psykisk helse!

Utdannes for få helsesøstre

Helsedirektoratet utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet en strategi for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2010.

Der foreslår de at en barneskole med 300 elever skal ha en helsesøster i full stilling. Det samme gjelder en ungdomsskole med 550 elever og en videregående skole med 800 elever.

Les også

Under 21 år med mye på hjertet? Slik sender du leserinnlegg til Aftenposten Si ;D!

Men det utdannes ikke nok helsesøstre, mener Landsgruppen.

– Vi ser en stor økning i ansettelser av «bare» sykepleiere, sier Waldum-Grevbo og legger til:

– Utdanningskapasiteten har ikke økt siden 2010. Det er mange søkere, det er ikke det som er problemet, men det er for få utdanningsplasser, sier hun.

Statssekretær i Helsedepartementet Lisbeth Normann svarer slik på kritikken:

– Vi vet ikke nok til å si om rekrutteringen av sykepleiere skyldes mangel på helsesøstre, noe som ville være uheldig. Dette er noe vi vil be helsedirektoratet se nærmere på, sier Normann.

Hun understreker at regjeringen har bevilget én milliard til helsestasjons- og skolehelsetjenesten de siste fire årene.

– Antallet ufaglærte går ned, og det er gledelig. Samtidig ser vi at den største økningen i årsverk er nettopp helsesøstre.

Stor forskjell på aldersgruppene

Kapasiteten til helsesøsteren har imidlertid blitt bedre, opplever Kirsti Berge, som begynte i jobben i 1971.

– Det var ikke mye tid til å være på skolene, utover undervisningen og rutinekontrollene. Vi hadde jo mange andre oppgaver i tillegg, sier hun og fortsetter:

– Det var ikke veldig mange åpne samtaler med elevene, det var det ikke satt av tid til.

Hun tror at man ved å ansette en helsesøster på hver skole, vil få en viktig spisskompetanse.

Les også

Flere ungdomspartier vil øremerke midler til helsesøster. – En dårlig idé, mener Unge Høyre

– De har mer trøkk i forhold til sosiale medier

Tale Engvik er usikker på om unge i dag har det vanskeligere enn før.

– Jeg er ikke sikker på om det derfor eller om det er fordi det er blitt mer åpenhet og mindre tabu å snakke med helsesøster, sier Engvik.

– Kan det være begge deler?

– Det er mer trøkk i sosiale medier, som kan føre til at unge har enormt høye forventninger til seg selv med tanke på prestasjoner på skolen og hvordan de skal se ut.

– Kroppspress har vel fulgt tenåringer gjennom mange generasjoner?

– Ja, men nå har de sosiale medier hvor de kan sammenligne seg selv med andre. Porno er dessuten mer tilgjengelig. Nå finner de det på mobilen, sier hun og legger til.

– Det er dessuten lettere å føle seg utenfor, ved at de ser ting de ikke er invitert på, på Snapchat.

Hun har ikke merket noen endring i pågangen fra unge etter seriesuksessen Skam, hvor flere av seriens karakterer brukte helsesøsteren som rådgiver.

– Men jeg tror det har hatt en effekt at kjente mennesker har vært åpne om psykiske lidelser eller at de er blitt mobbet, sier hun.

Mener helsesøstre er god samfunnsøkonomi

Snapchat-helsesøsteren mener det må øremerkes midler til helsesøstre for å styrke tilbudet til unge.

– Det er god økonomi i å starte så tidlig som mulig. Da slipper vi at de blir så syke som vi nå ser at mange blir utover i ungdomsårene, sier hun og legger til.

– Og så må det legges til rette for godt samarbeid mellom psykolog og barnevern. Det må jobbes mindre isolert, mener Engvik.

Veteranen Berge er enig i at midlene må øremerkes.

– Det som har vært bra de senere årene, er at staten ønsker å styrke Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene og har bevilget penger til dette. Dessverre har pengene ofte blitt brukt til å dekke andre utgifter i kommunene, sier Berge.

Les mer om

  1. Ungt valg
  2. Ungdom
  3. Helsepolitikk
  4. Helse- og omsorgsdepartementet
  5. Helsedirektoratet
  6. Kroppspress
  7. Skam

Ungt valg

  1. SID

    Dette er en henvendelse til alle ungdommer som tror at politikk bare er krangling

  2. SID

    To førstegangsvelgere skriver: Norsk politikk må reddes fra dem som drukner den i meningsmålinger

  3. SID

    Dagen i dag er en feiring, og om du føler deg norsk, er du invitert

  4. SID

    Viss den blå-blå regjeringa held fram, er eg redd draumar blir knust

  5. SID

    8,9 prosent av ungdommen som svirrer rundt i Oslo, har allerede skjønt det

  6. SID

    Det viktigste temaet er glemt i valgomatene | Agnes Nordvik