SiD

Ingen har invitert meg til å feire med dem

  • Anonym Student
For noen er studenttiden et mareritt, som bare blir enda verre i anledning store dager som 17. mai, skriver anonym student.

På store merkedager som 17. mai føler jeg meg mer alene enn noen gang.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

I morgen er det 17. mai.

En dag du kan være omgitt av så mange mennesker som mulig, men fortsatt føle deg mer alene enn noen gang.

Hadde ikke min familie kommet til byen, hadde jeg vært alene hele dagen.

Ensomheten vokser og vokser

Jeg er ikke blitt invitert til 17. mai-frokost.

Ingen har hørt om jeg vil være med på å se på barnetoget.

Jeg har ikke blitt spurt om jeg har planer til middag.

Jeg føler meg usynlig i mengden av venner jeg omgås daglig. Spesielt i anledning 17. mai og andre store happenings.

Ensomheten vokser og vokser.

Hadde ikke familien min kommet inn til byen hadde dagen startet med havregrøt i pysjen. Jeg hadde saumfart Netflix etter en serie jeg ikke hadde sett før og startet på episode 1 – og lukket meg inne hele dagen og sett episode på episode.

For hvem vil vel stå alene i Oslo sentrum på 17. mai? Hvem vil vel gå og kjøpe pølse og is alene på 17. mai? Ikke jeg.

Marerittet blir verre på merkedager

Jeg har hørt studenttiden skal være den beste i ditt liv. For noen er den ikke det. For noen er den et mareritt. Og marerittet blir enda verre i anledning store dager.

Da føler jeg meg mer alene enn noen gang.

Jeg er heldig som har familie noenlunde nært som stiller opp. Andre har dessverre ikke det. Og de sitter kanskje inne med Netflix på 17. mai. Én av de mest sosiale dagene i året.

Jeg vil oppfordre dere til å høre med de rundt dere. Har de planer? Vil de være med på noe?

Alle tørr ikke å spørre om de kan være med. For hvor flaut er det ikke å ikke ha noen å være sammen med på slike store dager?

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid).

Les også

  1. Det gjør vondt å være alene

  2. Iqra Mahboob (17) skrev brev til rektor på vegne av de ensomme elevene

  3. Kjetil Østli har et poeng: Vi er på randen av hysteri når det gjelder psykisk helse