Jeg skulle ønske jeg kunne føle meg trygg i min egen hjemby

Jeg orker ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom jeg hadde valgt snarveien gjennom skogen den kvelden, i stedet for å gå langs den belyste hovedveien, skriver Ane Breivik (16) om en skremmende opplevelse hun hadde i Oslo.

Det er feil at faren for voldtekt skal innskrenke min frihet til å bevege meg i min egen hjemby.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
Dessverre gjør kjønnet mitt at jeg alltid kommer til å være et "potensielt offer", skriver Ane Breivik (16).

Det var først i går kveld, da mannen som hadde stilt meg en rekke ubehagelige spørsmål ved bussholdeplassen så ut til å forfølge meg, at jeg innså hvor utrolig sårbar jeg egentlig er. Ikke bare fordi han åpenbart var fysisk sterkere enn meg, men også fordi jeg visste at dersom han i det hele tatt skulle prøve å overfalle meg, hadde jeg ingen mulighet til å forsvare meg eller be om hjelp.

Jeg orker ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom jeg hadde valgt snarveien gjennom skogen den kvelden, i stedet for å gå langs den belyste hovedveien.

En grusom tanke

I en undersøkelse utført av Respons for Aftenposten i årsskiftet 2011–2012, oppga én av tre kvinner at de følte seg utrygge i Oslo.

Selv om voldtekt hyppigst skjer på nattetid i helgen, og hjemme hos den fornærmede kvinnen eller den anmeldte mannen, er det overfallsvoldtektene som virkelig skremmer.

Tanken om et plutselig angrep, helt uten forvarsel, er grusom og urovekkende.

Les også:

Les også

Hvorfor står 100 kvinner og skriker i Oslo sentrum?

Veiledning fremfor advarsler

For hva skal man gjøre i slike situasjoner? Som en 16 år gammel jente i Norges hovedstad, føler jeg ikke at dette temaet får tilstrekkelig med oppmerksomhet.

Under voldtektsbølgen i 2011 advarte Hanne Kristin Rohde fra Oslo-politiet kvinner mot å gå alene hjem fra byen – og det er forståelig. Enkelte forholdsregler kan være greie å ta.

Samtidig er det feil at faren for voldtekt skal innskrenke min frihet til å bevege meg i min egen hjemby. Burde jeg ikke heller få veiledning, fremfor advarsler?

Bedre belysning, mer vakthold

Det er mange lokale tiltak som kan gjøres for å minske voldtektsfaren kvinner står ovenfor.

Jeg håper det i fremtiden blir flere tilbud om selvforsvarskurs, gratis voldtektsalarmer og pepperspray, slik at jeg kan føle at jeg har kontroll dersom en ubehagelig situasjon oppstår.

Bedre belysning og mer vakthold om kveldene er også utrolig viktig.

Sist, men ikke minst, må flere anmeldte overfall— og voldtektssaker følges opp. Bekjempelse av voldtekt krever handling.

Les også:

Les også

«Det verste var å ikke bli trodd»

Potensielt offer

Det verst tenkelige er alltid det jeg må forberede meg på når jeg går alene ute. Overfall, voldtekt, drap – det er brutale tanker.

Jeg skulle ønske jeg kunne føle meg trygg i min egen hjemby.

Dessverre gjør kjønnet mitt at jeg alltid kommer til å være et "potensielt offer". Det er urettferdig, og langt fra slik det burde være.

Les flere Si ;D-innlegg:

Ane Breivik (16)