Tyveriet: Beskrivelse av en voldtekt

Si ;D-innlegg: Tenk deg et IKEA-møbel. Du forsøker hardt å hamre inn trepluggen, men hullet er for lite. Slik føltes det å bli voldtatt.

Jeg ble frastjålet noe en ikke kan tenke seg å bli frastjålet. En klokke, lommeboken eller en veske — det kan alltid erstattes med noe nytt. Men dette, nei, det kan ikke erstattes. Jeg fikk ikke lov til å vente. Jeg vet ikke helt hva eller hvem jeg ventet på. Jeg vet i hvert fall at jeg ventet på et øyeblikk av trygghet. En person som fortjente det jeg ville gi. Noen som fortjente uskylden min.

Jeg forsto aldri hva en voldtekt var. Jeg hadde hørt om det, selvfølgelig. Jeg visste at det var straffbart. Men jeg forsto aldri hva det var – før jeg ble voldtatt selv. Ikke visste jeg om frykten, smerten, ydmykelsen og sorgen en voldtekt fører med seg.

Ikke visste jeg hvordan en voldtekt utartet seg, og ikke visste jeg om at det fantes slik brutalitet i et annet menneske.

Å få en manns erigerte kjønnsorgan skuffet inn i meg mot min vilje, er desidert det verste jeg noen gang kommer til å oppleve. I politiavhøret beskrev jeg det som at noen forsøkte å hamre en altfor stor ting inn i en altfor liten ting.

Merkene etter hamringen er der

Tenk deg et IKEA-møbel. Ofte har de boret hull, slik at du kan banke inn forskjellige plugger. Du plasserer en treplugg opp til det du tror er dets endelige destinasjon, også hamrer du. Du sliter litt i starten – pluggen kommer ikke godt nok inn. Du tar godt i. Hamrer hardt. Hardere og raskere. Endelig, tenker du, nå sitter trepluggen godt.

Men så ser du det, du har gjort feil! I desperasjon prøver du å dra pluggen ut igjen. Den sitter fast. Åpningens diameter var for liten, og den holder tilbake. Du drar, bruker all din kraft. Du lykkes til slutt med å få den ut - men åpningen vil aldri bli den samme igjen. Treverket er ødelagt.

Merkene etter hamringen er der. Sprikene synes fortsatt godt. Den kan ikke lenger brukes til sitt egentlige formål. Trepluggen derimot, er 100 prosent intakt. Akkurat sånn er det. Bare med levende organer, kjøtt og kjønn.

Aldri har jeg vært så maktesløs

En trussel om liv og død ble også presentert, før han ga meg ordre om å innfri de ønskene han måtte ha. Som om hans overlegne styrke ikke var våpen nok, hadde han forsterkninger i tillegg. Det skulle gå riktig galt om jeg prøvde å gjøre noe for å forsvare meg, det forsikret han meg om.

Jeg husker smaken av mitt eget skjedeblod. Tanken streifet meg: kanskje det er jomfrudommen min jeg smaker nå. Jeg fikk ikke puste. Jeg brakk meg flere ganger. Men det brydde ikke ham. Jeg fikk bare se til å få han over målstreken.

Ane (16) vil føle seg trygg:

Aldri har jeg vært så maktesløs. Jeg ville bare forsvinne. Dø, eller grave meg ned, men kroppen gikk i forsvarsmodus. Adrenalinet hindret meg i å gjøre alt det som kunne gjort ting langt verre. Jeg overlevde.

Det er det vi er. Jeg, og alle andre i min posisjon. Vi er også et «Offeret», «Den fornærmede». Men fremst av alt er vi «Den overlevende».

Uansett om en tydelig voldstrussel ikke finner sted, så er du en overlever. Det som venter deg i ettertid, er en urettferdig kamp i seg selv. I mitt tilfellet var det slik: spiseforstyrrelser, søvnproblemer, depresjoner, store problemer med intimitet, mindreverdighetskomplekser, mild angst og et liv i pausemodus.

I en periode var den første tanken som dukket opp i hodet mitt da jeg sto opp, at jeg gledet meg til å legge meg. Jeg sov kanskje dårlig, men jeg trengte i hvert fall ikke å forholde meg til noe eller noen. Jeg var tidenes største festbrems: takket enten nei eller dro hjem fra sosiale tilsetninger. Jeg måtte hjem å spy. Jeg måtte hjem å sove. I grunn er det et mirakel at jeg sitter her i dag; relativt oppegående. Jeg takker for all hjelp jeg har mottatt.

Mitt møte med domstolen

I motsetning til mange andre som sitter i min posisjon, har jeg hatt mitt møte med domstolen. Jeg har sittet i rettssalen, ansikt til ansikt med den som ødela livet mitt. Mot den som forgrep seg av grådighet på goder han ikke har rettigheter til. Jeg har sittet der, 4 dager i strekk. Sett hvordan det hele fungerer. Jeg ble behandlet med verdighet, respekt og tillit. I min sak var det liten tvil om hva som tilfellet. Rettssaken var på en måte bare en formalitet. Det betyr ikke at det ikke var tungt. Det var grusomt. Men jeg gjennomførte det.

Anonym mann (30-årene):

Nå vet jeg hva en voldtekt er. Jeg vet at det også heter overgrep – begge termene vil være både juridisk og følelsesmessig korrekt. John Rawls, en nymotens filosof, snakket om det han kaller «uvitenhetens slør». Dette sløret sletter din posisjon i samfunnet. Den eneste kunnskapen du eier om deg selv, er at du eksisterer. En voldtekt vil alltid skje bak dette sløret.

En voldtekt er en voldtekt, uansett sammenheng. På fest. Hjemme i din egen seng. På gaten. På skolen. I et forhold. Som nesten-kjærester.

Altfor lenge har offerets rolle i samfunnet blitt fremhevet. Hva var det ved offeret som gjorde at h*n ble voldtatt? Slik har man, ut ifra de beste intensjoner, prøvd å senke antall voldtekter.

Fokuset må endres: vi kan ikke konsentrere oss om hvordan mennesker skal unngå å bli voldtatt. Vi må konsentrere oss om hvordan man ikke voldtar.

Det er for eksempel ikke greit å slenge rundt seg med vitser og kommentarer om overgrep. Dette bygger opp til en latent holdning i mennesket om at det forholdsvis er ok, og det er det ikke. Voldtekt er aldri forholdsvis ok.

Voldtekt = sex uten samtykke

Det er dessverre fortsatt sånn at hos mange er grensene uklare. Når kan det egentlig kalles en voldtekt? Det endelige målet man må jobbe mot, er det å lære alle, gutter som jenter, om samtykkets verdi.

Om det er den minste tvil om at du har mottatt et samtykke – dobbeltsjekk.

Og en må ikke tenke at det skal være flaut å spørre om noe er greit eller ikke. Tvert om. Mest sannsynlig vil det bare bli satt pris på av den andre parten. Det viser at du bryr deg om den andres velvære og trygghet.

Amnesty har en pågående kampanje om menneskets rett til å bestemme over egen kropp. Internasjonal rettighetsstandard bruker mangel på oppriktig samtykke som definerende element i en voldtekt. Slik er det ikke i Norge, og det er derfor jeg skriver dette nå. En endring i loven må til for å gjøre det enklere for dem som dessverre kommer til å oppleve det samme som meg.

Uansett hvilken alvorlighetsgrad: voldtekt = sex uten samtykke.

Redaksjonen kjenner innsenderens identitet.

Innlegget er sendt til Aftenposten via Amnesty Blindern, som en del av en pågående aksjon mot voldtekt.

Følg Aftenposten Si;D påFacebook,Twitterog Snapchat/Instagram (aft.sid).

Jente (20)