SiD

Jeg ble tilbudt helbredelse og hjelp. Noen hørte jeg aldri fra igjen. | Daniel Skjevik-Aasberg

  • Daniel Skjevik-Aasberg (22)
Det finnes ingen huler som er så bortgjemte at det ikke strimer inn noen lysglimt av håp, skriver Daniel Skjevik-Aasberg (22).

Si ;D-innlegg: Enten vil bedehusdørene åpnes fra innsiden – eller slås inn utenifra.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Aftenposten har invitert seks ungdommer til å skrive om hvordan det er å komme ut av skapet i dag. Du kan lese de fem andre innleggene nederst på siden.


Som et barn oppvokst i et kristent og verdikonservativt læstadiansk hjem, var det alltid lite rom for å være annerledes. Jeg levde i en beskyttet boble, langt vekk fra skilsmisser og løse familietilknytninger. Seksualitet og sex var noe man ikke snakket om.

Jeg kan ikke huske at jeg møtte homofile eller lesbiske i oppveksten. Familien var far som var gift med mor, og barna deres. Med dette som ramme var det aldri naturlig å forestille seg noe annet eller stille spørsmål.

Mens de andre guttene på skolen fikk seg jentekjærester, skjedde det aldri med meg. På ungdomsskolen fikk jeg ofte spørsmål om jeg var homo.

Resten av verden hadde nok oppfattet det som enda ikke hadde gått opp for meg. Jeg blånektet.

Fikk tydeligere bevissthet rundt hvem jeg var

Da jeg begynte på videregående i byen, borte fra bygda jeg vokste opp i, begynte ting å skje. Impulsene fra mer inkluderende miljøer traff meg, og for første gang ble jeg forelsket.

Alle disse nye følelsene gjorde meg forvirret. Internett og venner på skolen ble min fremste informasjonskanal. Etter jul hadde jeg en tydeligere bevissthet om hvem og ikke minst hva, jeg var.

I begynnelsen var det veldig vanskelig å ta inn over seg. Det var en periode med mye usikkerhet og tvil.

Hvordan ville familie og venner reagere? Kom jeg til å bli akseptert?

Så stille at man kunne høre en fjær falle

I det kristne miljøet jeg vanket i, visste jeg jo at holdningene til det å være homofil, var skeptiske – i beste fall.

At jeg kom ut av skapet, skjedde ved et uhell i et friminutt. Jeg husker ikke nøyaktig hva som skjedde, men en gutt ropte plutselig høyt gjennom klasserommet, sikkert halvveis spøkefullt, og spurte om jeg var homo.

Av en eller annen grunn bare plumpet det ut av meg. Ja, var svaret kort og kontant tilbake.

I stillheten som fulgte, kunne man sikkert høre en fjær falle på gulvet. Stillheten ble raskt fulgt av gratulasjoner.

Telefonanropene kom

Selv om vennene mine og medelevene på skolen var tolerante, møtte jeg ikke den samme åpenheten og rausheten i det kristne miljøet. Rykter sprer seg raskt, og det tok ikke lang tid før telefonanropene kom.

Mange hadde naturlig nok spørsmål, men det manglet heller ikke på dem som hadde andre intensjoner.

Les også

Forsker: – Man kan føle seg feig når man ikke er klar til å komme ut av skapet. Særlig når «alle andre» gjør det.



Reaksjonene varierte i alt fra forslag om å oppsøke hjelp for å få helbredelse, til forkynnelse om alle pinslene som rammer menn som ligger med menn.

Andre igjen ble påfallende tause. Noen hørte jeg aldri fra igjen.

I ettertid har vi ved svært få anledninger snakket om kjærlighetsliv, familieetablering eller bryllup. Det er på mange måter elefanten i rommet som ingen tør snakke om. På mange måter er dette verre enn om noen hadde diskutert det.

Det er noe med den tyngende tausheten.

Trenger en fot i døren

Min oppfatning er likevel at holdningene sakte, men sikkert beveger seg i riktig retning.

Til syvende og sist handler det om at du kan gå til sengs å være stolt av hvem du er, homo eller ei

Det er alltids noen som er villige til å se forbi dogmene og reflektere kritisk over egen tro. Det finnes ingen huler som er så bortgjemte at det ikke strimer inn noen lysglimt av håp.

Fornuften og samtiden banker på bedehusdørene, så det gir gjenklang i veggene.

Enten vil dørene åpnes fra innsiden, ellers slås dørene inn. Alt som trengs, er en fot i døren.

Seksuelle prefereanser bør ikke definere hvem du er

Dagen jeg kom ut av skapet, mistet jeg venner. Samtidig fikk jeg mange flere nye enn dem jeg mistet.

Ekte venner er der også om du skulle finne på å dele mer av hvem du er. Til syvende og sist handler det om at du kan gå til sengs å være stolt av hvem du er, homo eller ei.

Seksualitet og seksuelle preferanser bør ikke få definere hvem du er. Det gjorde det ikke for meg, og bør det heller ikke for andre.


Podkast: Hvordan få bedre selvtillit?

Er du én av dem som skjelver før du skal holde en presentasjon, selv om du innerst inne vet at du kan stoffet?

Psykolog Aksel Inge Sinding gir råd om hvordan man kan bedre selvtillit og selvfølelse.

Les også

Her kan du høre alle Si ;D-podkastene!


Slik blir du podkast-abonnent:

— For iTunes: Trykk her

— Android eller annen telefon? Søk på Si ;D i din podkast-app.

— Soundcloud: Trykk her


Les mer om

  1. Seksualitet
  2. Åpenhet
  3. Ungdom
  4. Homofili
  5. Kjærlighet
  6. Oppvekst
  7. Religion