Prisen vi ungdommer betaler under pandemien, er for høy
Jeg har gjort alt det Erna har bedt om, og likevel blir det bare strengere.
Jeg vil ikke at mormor skal dø. Ikke andre besteforeldre heller. Derfor har jeg godtatt at jeg ikke kan spille tennis, som jeg elsker og som er veldig viktig for meg. Men nå er jeg lei. Jeg gjort alt det Erna har bedt om, og likevel blir det bare strengere. Jeg synes det er urettferdig at vi unge straffes så hardt.
Først vil jeg si at jeg synes statsministeren og alle de andre på pressekonferansene er flinke til å forklare hvorfor det er viktig å følge smittevernreglene. Det er fint at vi har tillitt til myndighetene. I Frankrike er tilliten mye mindre, og derfor er smittevernreglene strengere. I Paris der faren min bor, er det portforbud, og han får ikke lov til å gå ut mellom kl. 18.00 og 06.00.
Savner tennis
Her i Norge har Barneombudet forsvart elevers rett til undervisning. Det er viktig å møtes på skolen fordi vi lærer best der. Det er fint å treffe venner på skolen, selv om det var litt «chill» med hjemmeskole også. Men jeg skulle ønske at Barneombudet også kunne snakket mer om hvor viktig det er med fritidsaktiviteter. For oss ungdommer er det nemlig veldig viktig.
Nå føler jeg at vi bare gjør det som er kjedelig og ikke noe morsomt. Når jeg spiller tennis, jobber jeg med positivt fokus og konsentrasjon, og treningen hjelper meg å arbeide bedre på skolen også. Nå er jeg umotivert og litt likegyldig, og det er dumt, for neste år skal jeg inn på videregående.
Vi skal liksom løsrive oss fra foreldrene våre og bli selvstendige i ungdomstiden, men nå er vi «stuck» med dem vi skal løsrive oss fra, og det føles helt feil.
Flate dekk
Jeg synes at regjeringen skulle tatt mer hensyn til oss ungdommer når den stenger ned samfunnet. De forbyr ungdom å trene, fordi de er redde for ekstra smittespredning, men vi er jo ansvarlige nok til å holde avstand og ta nødvendige forholdsregler når vi trener. Når vi spiller tennis for eksempel, står vi på hver vår side av nettet, og så spriter vi hendene.
Jeg føler vi blir hardt rammet av tiltak fordi det er enkelt. Vi kan jo ikke delta i debatter som andre voksne, og vi er for unge til å stemme. Vi kan jo ikke streike heller, for da kan vi bli sendt til rektor. Vi har ikke noe sånn som NHO heller, som kan snakke vår sak, sånn som de mektige i samfunnet.
Samtidig har regjeringen åpnet for arbeidsinnvandrere, som har tatt med seg smitte og bidratt til nye nedstengninger.
Jeg synes at vi ungdommer betaler en for høy pris i denne pandemien. For oss står ikke de strenge tiltakene i forhold til gevinsten. Det er vi som er fremtidens hjul, men nå er luften i ferd med å gå ut av hjulene. Og flate dekk ruller ikke så bra.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
