Jeg drømmer om en bedre fremtid for kvinnefotballen | Julia Kristina Furuseth
Si ;D-innlegg: Jeg har et håp om at vi en dag vil bli sett av det norske folk, på lik linje som guttene.
Denne uken ble det for første gang kåret en kvinnelig vinner av Gullballen. Den ble tildelt 23 år gamle Ada Hegerberg fra Norge.
Vi har kommet langt i arbeidet med likestilling mellom kvinner og menn i Norge, likevel opplever vi fortsatt store forskjeller innenfor Norges mest utbredte idrett.
Jeg er 15 år og elsker å spille fotball.
Jeg trener nesten hver eneste dag, og ofte to ganger om dagen. Det er fordi jeg har høye ambisjoner og drømmer om å kunne spille med det norske flagget på brystet som profesjonell fotballspiller en dag.
I fremtiden håper jeg den drømmen er lettere å realisere enn den er nå.
Store forskjeller
På den ene siden er jeg utrolig glad for den utviklingen vi har sett i kvinnefotballen.
De siste årene har det vært en stor satsing på kvinnesiden, og det har blant annet kommet flere prosjekter for å få frem kvinnelige trenere og ledere.
I oktober i fjor gikk spillerne på herrelandslaget med på å redusere sin lønn for å heve lønningene til de kvinnelige landslagsspillerne.
Men i 2017 publiserte NRK en artikkel som tok for seg lønnsforskjellene mellom 55 kvinnelige og mannlige toppidrettsutøvere innenfor ti forskjellige idretter. Den viste at de mannlige utøverne tjente sammenlagt 100 millioner mer enn de kvinnelige.
Den største forskjellen var mellom fotballspillerne.
En gjennomsnittlig mannlig landslagsspiller tjente 6,4 millioner mer enn sine kvinnelige kolleger. Hvorfor er det sånn?
Få proffe kvinner
Mediene har en enorm påvirkningskraft. Hva de velger å dekke og på hvilken måte de dekker det. Og så finnes det holdninger som tilhører fortiden, men som fremdeles eksisterer blant oss.
Men heldigvis finnes det de som har gitt damene en sjanse, dratt på kamp og blitt overbevist.
Den økonomiske delen kan være avgjørende for å kunne satse helt på idretten. Det er få norske kvinnelige spillere som kan spille fotball på heltid, men Ada Hegerberg viser at det er mulig å gå hele veien.
Det er mange utøvere på toppnivå som må studere ved siden av for å få hverdagen til å gå rundt.
I flere tilfeller må spillere prioritere bort trening og i verste fall trappe ned på satsingen. Er da forutsetningene for å spille på toppnivå like for mannlige og kvinnelige utøvere?
En drøm
Jeg forstår selvsagt at en økonomisk likestilling er vanskelig å oppnå når det er stor forskjell i markedsverdien. Likevel kan det gjøres flere tiltak for å fremme norsk kvinnefotball.
Mediene er med på å endre folks holdninger. Et tiltak kunne vært å lage et TV-program hvor folk blir kjent med enkeltspillere på både kvinne- og herrelandslaget.
I og med at de mannlige fotballspillerne også er med, vil dette sannsynligvis føre til at de kvinnelige landslagsspillerne blir mer interessante for nordmenn flest.
Jeg drømmer om en annerledes fremtid. Jeg har et håp om at vi en dag vil bli sett av det norske folk på lik linje som guttene.
Få øynene opp for norsk kvinnefotball!
Flere innlegg om kvinnefotball kan du lese her:
Muligheten finnes også for oss fotballjenter
Kvinnefotball blir nedprioritert og kalt «handicapfotball»
Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har fått slengt i ansiktet at «jenter kan ikke spille fotball»
13–21 år? Vil du skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
