Hvorfor sladrer vi egentlig?
– Vi sladrer så mye at vi ikke tenker over det, sier norske ungdommer. Det er bare bra, mener ekspert.
– Det meste vi sier er jo egentlig sladder. Jeg har sikkert sladret ti ganger i dag allerede, ler elev ved Marienlyst skole, Johanne Akerø (15).
– Sladder er jo faktisk en del av menneskets natur, mener Eskil Rørmark (16) og får støtte av sjefsantropolog ved Ida Institute i Danmark, Hans Henrik Philipsen, som har skrevet doktorgrad om sladder.
– Som sosiale individer kan vi ikke unngå å sladre. Vi gjør det først og fremst for å bekrefte forholdet vårt til andre mennesker, sier han.
Les hva forskningen sier om sladder helt nederst i artikkelen.
Vi forhandler grenser
Ifølge Philipsen er alle mennesker en del av et sladdernettverk som består av de nære vennene våre på skolen, arbeidsplassen, i kirken eller på fotballbanen. Målet er ikke å håne andre, men å danne felles normer.
– Gjennom sladderen prøver vi å finne ut av hverandre og oss selv. Vi sladrer om tabuemner som seksualitet, sjalusi og barneoppdragelse. Vi sladrer oss frem til hvor grensene, som hele tiden er i bevegelse, går, sier han.
Fenomenet sladder er ikke noe nytt. Første gang vi hører om sladderets betydning overfor makthaverne i verdenshistorien er i forbindelse med at keiser Nero 44 år før vår tid betalte en mangde tjenere for å samle inn sladder og rykter om ham. De samme tjenerne ble også betalt for å spre positive rykter om keiseren.
I Norge har historikere bevist at markeder som Momarkedet var viktige arenaer for sladder så langt tilbake som til 1700-tallet.
– Gutter ordner heller opp der og da
Ifølge Hans Henrik Philipsen har sladder og rykter alltid vært de svakes våpen.
– Minoriteter og undertrykte, herunder også kvinner i gamle dager, har brukt rykter som en måte å ramme menn, politiet og regjeringen, særlig i regimer, på.
I dag er det derimot liten forskjell på menn og kvinner når det gjelder omfanget av sladder, men ifølge elevene ved Marienlyst skole er det en tydelig forskjell blant unge gutter og jenter når det kommer til å håndtere konflikter gjennom sladder.
– Jenter sladrer nok mer enn gutter. Jenter er litt mer mystiske og slår inn en sladder her og der. Gutter ordner mer opp der og da, mener Lilly Leana Duld Johansen (15).
Lettere å sladre på nett
Selv om sladder ikke er et nytt fenomen, har ny teknologi ført til nye utfordringer. Inspirert av TV-serien Gossip Girl, har det dukket opp flere sladdersider på Facebook.
Slike sider får ofte preg av regelrett uthenging av elever og lærere ved skolene det gjelder, og flere av dem er blitt stengt ned av Facebook selv etter flere bekymringsmeldinger.
Sosiale medier har gjort det lettere å spre rykter fordi man kan være anonym, mener elevene ved Marienlyst skole.
– Hvis man deler noe på skolen, får kanskje 100 vite om det, men på nett blir det flere tusen, sier Kritsana Radkuy (15).
– Det har nok blitt lettere, men sladder egner seg best til å bli delt med dem man er i fortrolighet med, mener Philipsen.
– Tradisjonelt er også sladder veldig avhengig av kroppsspråk, som selv ikke de mest oppfinnsomme smileyer kan etterligne.
Les også:
Elevene tok egne grep mot sladder på nettet
– Kulturen må endres
I dagens hovedinnlegg i Si ;D skriver Johanne Glomseth (19) først og fremst om de negative sidene ved sladder. Hun håper at kulturen rundt sladder som baksnakking skal bli endret.
– Det er blitt en måte for unge og voksne å oppnå oppmerksomhet rundt seg selv på, uten å tenke på andres følelser. Ved å påpeke det negative hos andre, blir våre egne skavanker mer skjult og vår egen selvfølelse bedret, mener hun.
Ifølge antropolog Philipsen er motivet med sladder sjelden å ramme noen, selv om det ofte er det første vi tenker på når det gjelder sladder.
– Sladderens dårlige rykte har sannsynligvis kommet av at vi alle kan huske en situasjon hvor andre har baktalt oss eller følt oss utenfor. Vi husker det mer enn de gangene hvor vi uformelt har testet grensene for våres egne holdninger gjennom sladder med andre mennesker, mener han.
Les også:
Bruker Twitter til å spre sex-rykter om ungdom
Vil ikke forsvinne
Ifølge Philipsen er det først og fremst sunt og godt å sladre, og elevene ved Marienlyst skole er enige.
– Det kan jo være bra, hvis man for eksempel sier at en person har gjort noe skikkelig bra. Intensjonen er viktigst, sier Johanne (15).
Og det er bra, for skal man tro Philipsen kommer ikke sladder til å forsvinne med det første.
– Fordi det er menneskelig å sladre, kommer det til å bli værende, og jeg er overbevist om at nivået ikke kommer til å endre seg over tid.
Dette sier forskningen om sladder:
— Syv av ti jenter fra distriktene trekker fram kvinnelig sladder og bygdeslarv som et negativt trekk ved egen oppvekst. Bare én av ti gutter mener det samme. Kilde: Norsk senter for bygdeforskning. - Kvinner er mer interesserte i sladder om andre kvinner, enn det menn er om andre menn, viser en britisk studie. Studien viser også at menn er like interessert som kvinner, når sladderen handler om potensielle kjærester. Kilde: University of Leicester.
- Man husker bedre sladderlignende informasjon om andre folks sosiale liv, som for eksempel utropskap, enn ting som ikke har noe med det å gjøre. Det fester seg rett og slett bedre i hjernen. Kilde: University of Liverpool.
— Man kan vokse som person av sladder. Sladder, både i form av bak- og fremsnakking, kan øke selvrefleksjon og motivere til personlig vekst. Ubevisst sammenligner vi oss nemlig med personen ryktene handler om. Kilde: University of Groningen.
— Vi blir glade av sladder. Å høre negativ sladder om kjente personer stimulerer hjernens gledesenter så mye at vi blir i bedre humør av det. Faktisk viser forskning at å høre sladder gjør oss like glade som å vinne i lotto. Kilde: Shenzhen universitetet i Kina. - Hvis du blir presentert for 30 fremmede ansikter, vil du sannsynligvis bruke mest tid på å granske de ansiktene som er forbundet med negativ omtale. Kilde: Harvard Medical School.
— Det å spre rykter og bagateller skal være en av de mest effektive måtene å skaffe seg nye venner på jobben på. Grunnen: Når en person røper at hun eller han har en negativ holdning til en tredje person, sier vedkommende i virkeligheten at: Jeg liker deg og jeg stoler på deg. Kilde: University of Oklahoma.
