Ta med foreldrene dine på reisen din | Kimiya Sajjadi

Det er frustrerende å forklare hvorfor homofili eller det å ha kjæreste er normalt, men jeg håper dette kan erstatte frustrasjonen din med kjærlighet.

Hele barndommen har jeg gått og kjent på hvor kjipt det har vært at foreldrene mine ikke forsto den norske kulturen like godt som meg. Hva skjedde med integreringen? Var de ikke flinke nok? Eller var bare Norge dårlige til å integrere?

Vi må samarbeide

I dag har jeg forstått at det ikke var noen av delene. Jeg har forstått at det var jeg som ikke var flink nok. Dette høres kanskje litt rart ut, at vi barna skal samarbeide med foreldrene våre om deres integrering, men jeg tror det gir mer mening hvis du setter deg inn i mine foreldres situasjon.

I likhet med mange andre flyktninger kom mine foreldre til Norge fra et land som ikke var i nærheten av noe de hadde sett før. På én dag gikk de fra å ha alt til å ha ingenting.

Foreldre blir hindret

Ifølge Maslows behovspyramide er mat, vann, varme, hvile og sikkerhet de av menneskets behov som først må dekkes. Det tok familien min ti år å kunne dekke dette.

Det neste behovet er å ha venner. For mine foreldre var dette ekstremt vanskelig. De klarte ikke få norske venner og hadde heller ikke iranere rundt seg. Det tok dem ytterlige syv år å få dekket dette behovet.

De to siste behovene i pyramiden handler om selvtillit og selvrealisering. Å kunne integrere seg forutsetter derfor at man først har fått dekket de øvrige behovene. Da foreldrene mine var klare for å fokusere på dette, ønsket vi barna å delta på sosiale aktiviteter, ha større hus og dra på ferie.

Igjen var foreldrene mine hindret fra å kunne gå videre til de øvrige delene av behovspyramiden.

Kjærester og homofili

Så til deg som irriterer deg over at foreldrene dine ikke forstår seg bedre på det å ha kjæreste, delta på hytteturer, homofili og ekteskap på tvers av kulturer. Når skulle de hatt tid til å lære seg dette? Du fikk dine behov dekket og kunne derfor fokusere på selvrealisering ved å sette deg inn i alle disse tingene. Det kunne ikke de.

Det er lett å komme med en pekefinger når man ikke vet hvilken ekstrem innsats foreldrene våre har gjort for å komme til dette landet. Men vi som vet bedre, vet at det ikke gikk én dag uten at foreldrene våre ga sitt beste. De var for opptatt med å få mat på bordet og gi oss ferie til å kunne fokusere på dette.

La frustrasjon bli kjærlighet

Etter å ha intervjuet mange kjente minoriteter i Norge, har jeg lært at de aller fleste har tatt med foreldrene sine på utviklingen sin. Det vil derfor si at du må bruke tid på å forklare ting som du ser at de ikke har klart å sette seg inn i ennå.

Jeg vet det er frustrerende å forklare hvorfor homofili eller det å ha kjæreste er normalt, men jeg håper dette innlegget kan erstatte frustrasjonen din med kjærlighet.

Hadde det ikke vært for dem, hadde du ikke kunne hatt refleksjonene du har i dag. Det minste du kan gjøre er å dele de med dem.

Har du fått med deg disse?