SiD

Kronikkonkurranse for ungdom: Hvordan kan norsk skole bli bedre?

  • Amalie Lereng
    Amalie Lereng
    Si ;D-ansvarlig

Hvordan kan norsk skole bli bedre? Skriv til oss! Foto: NTB Scanpix

Aftenposten lanserer skrivekonkurranse for elever. Les konkurransereglene og få inspirasjon fra tidligere skribenter.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Aftenposten avsluttet nylig en skrivekonkurranse for lærere. Vi fikk inn over 100 bidrag.

Nå gir vi stafettpinnen videre til elever i ungdomsskolen og videregående. Hvordan mener du at norsk skole kan bli bedre?

Send bidraget ditt til skolekronikk@aftenposten.no innen 2. desember.

Kronikken kan være mellom 3000 og 6000 tegn inkludert mellomrom.

Premier: 1. plass: 10.000 kroner.

  1. og 3. plass: 5000 kroner.

I juryen:

  • Kristoffer Hansen, leder i Elevorganisasjonen
  • Maria Øksnes, redaktør i Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk
  • Ingvild Berg, Si ;D-ansvarlig
  • Erik Tornes, debattredaktør i Aftenposten.
    Som inspirasjon til konkurransen har vi intervjuet syv ungdommer, som tidligere i år har skrevet Si ;D-innlegg om skolen.

Hilding (17): Legge mer til rette for oss med lærevansker

Navn: Hilding Totland Persson (17)

Skrev innlegget:

Les også

Må jeg bli en skoletaper?

Utdrag fra teksten: «Jeg har kraftig dysleksi. Diagnosen min har gitt meg fritak for karakter i norsk sidemål. Hvorfor må jeg lære tysk?»

Hilding Totland Persson (17)

– Hvilke reaksjoner fikk du på innlegget ditt?– Jeg fikk utrolig mange positive tilbakemeldinger på sosiale medier. Jeg fikk også mange tips og råd om hjelp. Men saken fikk ingen direkte følger. Jeg er vel litt skuffet over at det ikke kom noen uttalelser fra hverken kunnskapsministeren eller statsministeren for den del – som også er dyslektiker – i denne saken. De har sikkert lest det.

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

– For oss som har problemer med å lære hadde det vært lettere både å følge med og å prestere om ting hadde vært lagt til rette helt fra starten av. For min del fikk jeg ikke dysleksidiagnosen før i 7. klasse, selv om lærerne og foreldrene mine skjønte at jeg hadde problemer helt fra starten i skolen. Da hadde vi ikke trengt å bruke krefter på å få gjennom de rettighetene vi har og måtte kjempe for hver sak. Det skjer lite i praksis om en ikke maser. Og dette blir veldig frustrerende.

– Hva er det beste med norsk skole?

– For meg som har gått på skolen i Røyken har jeg vært heldig å ha flinke lærere som har hjulpet meg. Vi har også hatt godt skolemiljø med lite uroligheter. Selv nå når jeg går på NTG har jeg fått meldinger fra gamle lærere som følger med meg og gir meg oppmuntring.

Caroline (19): Mer fokus på det hverdagslige

Navn: Caroline Sofie Sivertsen (19)

Skrev innlegget:

Les også

Du trenger ikke skole for å være lykkelig

Utdrag fra teksten: «Noen timer med sminkevideoer på YouTube har gitt meg mer enn syv måneder med videregående skole. Jeg droppet ut. Nå har jeg drømmejobben.»

Caroline Sofie Sivertsen (19)

– Hvilke reaksjoner fikk du på innlegget ditt?– Jeg fikk overraskende mye positiv respons, faktisk. Jeg har fått tilsendt historier fra andre voksne og folk på min egen alder, som heller ikke klarte skolen eller vil droppe ut. Det var rørende.

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

– For det første, så kan man fokusere mer på ting som faktisk blir nyttige for oss i fremtiden, som for eksempel hvordan man skriver jobbsøknad, tar opp banklån og slikt. Mer hvordan man skal klare seg i samfunnet, rett og slett. Så trenger vi at lærerne innser at ikke alle kan være best i ALT. Vi har våre sterke og svake sider i forskjellige emner, og det burde være greit.

– Hva er det beste med norsk skole?

– Ehm ... Jeg vet ikke, jeg. Stipend? Haha.

Erik (17): Andre ting enn karakterer burde telle

Navn: Erik Steinsbu Wasberg (17)

Skrev innlegget:

Les også

Inntak bør avgjøres av mer enn karakterer

Utdrag fra teksten: «Inntakssystemet til høyere utdanning favoriserer ikke talentene, men heller de som er god i det meste»

Erik Steinsbu Wasberg (17)

Hvilke reaksjoner fikk du på innlegget ditt? – Det er det mange som er enige med meg, men også flere som synes dagens systemer fungerer godt. Jeg fikk noen par usaklige kommentarer, men det er dessverre«en del av pakken» når man ytrer seg offentlig.

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

– Norsk skole bør bli mer tilpasset hver enkelt elev. Vi er alle forskjellige, med ulike behov og mål. Derfor kan det være riktig at inntakssystemet til høyere utdanning, og muligvis videregående,baserer seg på en kombinasjon av bådekarakter og karakterer, slik atfor eksempelengasjement oggode ferdigheterogsåteller.Det synes jeg er mer rettferdig.

– Hva er det beste med norsk skole?

– Det er veldig mye bra med norsk skole! Jeg synes det er positivt at norske elever lærer seg å tenke kritisk og å se ulike saker i større sammenheng. Det er veldig viktig for samfunnet og demokratiet vårt.

Victoria (17): Strengere mobbeombud på skolene

Navn: Victoria Grøtting (17)

Skrev innlegget:

Les også

Kjære du som mobber, jeg skulle ønske du visste...

Utdrag fra teksten: «Det er mange nervøse barn og ungdommer der ute, som er blitt mobbet eller er redde for å bli det på skolen»

Victoria Grøtting (17)

Hvilke reaksjoner fikk du på innlegget ditt? – Jeg fikk mange forskjellige reaksjoner på innlegget mitt, der noen sendte snille meldinger over hvor tøff jeg var som åpnet meg om mobbingen, til mobbere som delte det og mente at det var kjempemorsomt å lese. Jeg har til og med fått spørsmål om å holde foredrag på barneskoler og for foreldre.

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

– Jeg mener at norsk skole kan bli bedre ved at det er mindre klasser, flere lærere pr. elever og at det er et strengere mobbeombud på skolene.

– Hva er det beste med norsk skole?

– At vi har et stort omfang utdanningstilbud, dyktige lærere og ikke minst en del gode skoler.

Ola (20): Vi må lære å mestre livet

Navn: Ola Helmich Borchgrevink Pedersen (20)

Skrev innlegget:

Les også

Gjør det obligatorisk å dusje i gymtimene

Utdrag fra teksten: «For mange vil det bety å bli tvunget utenfor komfortsonen, for noen vil det oppleves som rene døden. For meg bekrefter det bare at det er nødvendig.»

Ola Helmich Borchgrevink Pedersen (20)

Hvilke reaksjoner fikk du på innlegget ditt? – Jeg skrev at jeg ville gjøre det obligatorisk å dusje etter gymtimene, og fikk både positive og kritiske tilbakemeldinger – og det er bra. Målet var både å komme med et godt forslag, og å skape diskusjon rundt et viktig tema – jeg tror mange unge i dag er fremmedgjort for kroppen sin.

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

– Bedre oppfølging av den enkelte, mer frihet til læreren, riktig bruk av teknologi og et løft for yrkesfagene. Et fornuftig tiltak er nok obligatorisk leksehjelp, eller en heldagsskole uten lekser. I tillegg er det viktig at skolen overordnet både skal lære oss å mestre både livet, og arbeidslivet.

– Hva er det beste med norsk skole?

– At vi har en veldig sterk og god fellesskole der alle går sammen, uten tvil.

Johanne (16): Mer helsepersonell i skolen

Navn: Johanne Akerø (16)

Skrev innlegget:

Les også

Uforsvarlig forskjellsbehandling i Oslo-skolen

Utdrag fra teksten: « Elever skal få karakterene de faktisk fortjener, uavhengig av skolen de går på. »

Johanne Akerø (16)

Hvilke reaksjoner fikk du på innlegget ditt? – Jeg fikk både negative og positive reaksjoner. De negative reaksjonene handlet om at innlegget jeg skrev virket urealistisk. De positive reaksjonene jeg mottok var generell støtte og personer som delte de tankene jeg beskrev.

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

– Som videregående skole-ansvarlig i Elevorganisasjonen i Oslo, ønsker jeg en bedre skolehelsetjeneste. Mange elever opplever skolehverdagen som vanskelig. Med flere helsepersoner i skolen, kan hver enkelt elev fokuseres på. Dette vil redusere frafallet i skolen. I tillegg mener jeg at fraværsgrensen som innføres fra høsten av vil ha en negativ effekt på vgs-elevene. Å skremme elever til skolebenken er forkastelig, fordi elever er mennesker, ikke tall.

– Hva er det beste med norsk skole?

–Noe av det beste med den norske skolen er at den stadig er i utvikling. Det er viktig at politikerne er villige til å fatte endringer og beslutninger som påvirker det norske skolesystemet. Det som også er bra er at den er gratis. Det er viktig for å videreutvikle samfunnet. I tillegg er elevråd noe av det beste med den norske skolen. At elever har forutsetninger for å engasjere seg i skolepolitikk på skolen, er viktig for å skape endringer til elevenes favør.

Erlend (19): Vi må slutte å evaluere alt elever gjør

Navn: Erlend Hofstad Langseth (19)

Skrev innlegget:

Les også

Skolen har hemmet meg mer enn den har gitt meg

Utdrag fra teksten : «Vi elever er maskiner. Vi er redskaper som blir smidd for å kunne være nyttige.»

Erlend Hofstad Langseth (19)

Hvilke reaksjoner fikk du på innlegget ditt? – Jeg fikk veldig mange forståelsesfulle og støttende kommentarer, fra folk som ofte hadde tenkt mye av det samme selv og som kom med innspill til diskusjonen.

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

– Vi må revurdere de utgåtte ideene om hva skole og utdanning er. Skolen bør være der for å hjelpe individet på svei, ikke kalibrere individet for et liv gitt av en gammel mal. Vi må møte en fremtid der denne malen er foreldet. Vi må forkaste trangt pensum: I stedet for å få alle gjennom et lite utvalg av verdens kunnskapsmengde, bør vi la elevene få utforske et tre av kunnskap i hvilken rekkefølge, dybde og bredde som de ønsker.

Spesielt viktig er det å forkaste evaluering av alt elevene gjør. Hvis man ikke ser på evaluering og kartlegging, men heller individets intellektuelle og personlige vekst, som målet for utdanning, ville man vært langt på vei allerede.

Det er når initiativet kommer fra studenten selv, at læring og personlig vekst virkelig skjer. Gi en person frihet til å utforske universet på sin egen måte, og se hvilke nye veier det leder.

– Hva er det beste med norsk skole?

– Norsk skole er ikke like autoritær og streng som i mange andre land, og ganske demokratisk innad, med elevrepresentanter. På en måte er skolen et svar til doktrinene og kravene som eksisterer i samfunnet, og ikke den verste måten å oppfylle disse.

Nå gleder vi oss til å høre fra deg! Send inn din kronikk til skolekronikk@aftenposten.no innen 2. desember.

Vi arrangerte nylig kronikkonkurranse for lærere med samme tema. Vil du lese vinnertekstene?

  1. plass:
Les også

M74, M87, L97. Dette høres ut som navn på hemmelige organisasjoner, motorveier eller fly. 

  1. plass:
Les også

Det er på tide å kvesse blyanten og ta tilbake lærerautoriteten | Unni Helland

  1. plass:
Les også

Hele skolesystemet må endres

Dina er lei av lekser. Her er politikernes svar:

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid)

  1. Les også

    Hva lærte vi av lærerne?

  2. Les også

    Lekser fører til uro

  3. Les også

    Gutt (16): Alle karakterer burde ikke telle like mye

  4. Les også

    Husk: Kunnskap er makt!

Les mer om

  1. Skolekronikk

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Hvorfor skal jeg oppfordre mine elever til å ytre seg i det offentlige rom, når det preges av hets, uthenging og latterliggjøring?

  2. SID
    Publisert:

    De egentlige nettrollene ber oss være snille fra bleiealder | Julie Moholt

  3. SID
    Publisert:

    Katrine (17): – Det er ikke noe som heter fritt skolevalg

  4. NORGE
    Publisert:

    Lærer ga elevene "puppetest"

  5. SID
    Publisert:

    Prøvefokuset øker på skolen, mens motivasjonen min synker

  6. SID
    Publisert:

    Veien mot et nesten-vitnemål har vært lang