Foreleseren i Spania snakket om oljefondet og Israel. Jeg hadde lyst til å bli usynlig.
Aldri har det vært så flaut å være norsk.
Når jeg skriver dette, er vi kun 27 dager ut i 2023, men allerede er over 30 sivile palestinere blitt drept, hvorav minst fem er barn. I oktober satt 190 barn under 18 år i fengsel uten dom, ifølge en rapport. Drap og fengsling uten dom er en del av den brutale israelske okkupasjonen av Palestina.
Det er hjerteskjærende. Enda vondere gjør det å vite at vi bor i et land der flere aktører har eller har hatt økonomiske forbindelser til selskaper som er aktivt involvert i ulovlige israelske bosettinger på Vestbredden, ifølge en rapport fra blant annet LO og Norsk Folkehjelp.
På selve lillejulaften i 2022 kom for eksempel VG med røde overskrifter om at oljefondet har økt investeringene i Israel. Oljefondet, som forvaltes av Norges Bank, eier nå blant annet aksjer i israelske banker som er med på å finansiere bosetningene, ifølge avisen.
«Oljefondet har økt sine investeringer i selskap som ifølge FN tjener penger på Israels ulovlige bosetninger på den okkuperte Vestbredden og Golanhøydene», het det i en NTB-melding samme dag.
Dette er vondt å lese, for i ordet «bosetningene» ligger det blant annet okkupasjon og historier om barn som ikke passer for barn. Bosetninger som ifølge Amnesty og FN er fastslått som apartheid, ulovlige og i strid med folkeretten.
Elefanten i rommet
Jeg er sint fordi jeg vet så mye om alt som skjer i Palestina. At vi ikke snakker høyere og mer om okkupasjonen, handler bare om mangel på informasjon. For hadde flere bare vist hvordan palestinerne blir behandlet, og hvilken hverdag de har, så hadde vi ikke klart å la være å bry oss. Det hadde vært umenneskelig.
Jeg forstår at nyhetsbildet fortsatt preges av Ukraina. Men menneskeliv er menneskeliv, uansett hvor i verden vi mister dem.
Vi snakker om hvordan vi skal hjelpe Ukraina fordi det er det moralsk riktige å gjøre, samtidig som vi har et oljefond som i praksis investerer i en okkupasjon. Denne dobbeltmoralen står der som elefanten i rommet.
Ingen unnskyldning
At vi velger ikke å hjelpe Palestina og stille Israel til ansvar for det de gjør, er én sak. Men at en aktør som oljefondet i tillegg legger penger i hendene til israelske selskaper, er helt umulig å forstå.
Denne saken ble tatt opp i en forelesning her i Barcelona hvor jeg studerer, og jeg har aldri hatt mer lyst til å grave meg ned i stolen. Aldri har det vært så flaut å være norsk.
Vi er et velstående land som hverken er i en krise eller nød som tilsier at vi trenger å ta slike umenneskelige valg. Vi har absolutt ingen unnskyldning.
Etikkrådet, som er oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere om oljefondets investeringer er i strid med de etiske retningslinjene, må ta grep for å stanse dette.
At oljefondet tydeligvis setter profitt foran barn og menneskeliv, kan jeg ikke forstå.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
Skal du delta i kommentarfeltet?
Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!
