SiD

Usynlig (14) ble voldtatt som åtteåring: Se meg, klem meg og redd meg

Barnekroppen som liksom var min og som liksom skulle eies og kontrolleres av meg, ble penetrert av en voksen manns genitalier.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Minner av å finne blod i trusa som åtteåring har jeg tidligere forvirret med menstruasjon. Det var lettere å bære enn tanken på at min vagina var blitt skadet nok til å blø av hva et menneske gjorde mot meg, skriver usynlig (14). Foto: NTB Scanpix

Jeg kan ikke noe om relevante nyheter som jordskjelv, Russland og presidenter. Jeg skulle ønske jeg kunne ta del i samfunnsdebatter, men jeg kan ikke lese nyheter. Jeg skulle ønske jeg kunne trene kampsport, men jeg tåler ikke nærhet.

Jeg må passe meg for alt

Jeg må passe på hva jeg ser, hører og leser, og hva jeg opplever, sanser og erfarer. Jeg er et voldtektsoffer. Jeg er et av barna du leser om. Jeg er en av dem som ikke egentlig finnes.

Det er to og et halvt år siden første gang en voksen spurte om jeg hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, fire år etter de fant sted. Ved å svare «Nei, ingenting har skjedd, jeg har det fint» beskyttet jeg meg selv og bidro til usynliggjøringen av overgrepsutsatte barn. I dag, to og et halvt år senere, er svaret annerledes.

I kveld, halv elleve om kvelden, er svaret mitt «Ja, noe har skjedd. Jeg har det vondt». Jeg er ikke sterk nok til å utlevere min identitet, men jeg forteller anonymt. Ikke les de to neste avsnittene om du er en sart sjel.

Fortalte med selv det var menstruasjon

Jeg har blitt voldtatt. Barnekroppen som liksom var min og som liksom skulle eies og kontrolleres av meg, ble penetrert av en voksen manns genitalier. Minner av å finne blod i trusa som åtteåring har jeg tidligere forvirret med menstruasjon, men alderen og stedet jeg bodde er helt feil. Jeg antar det er lettere å bære tanken på at jeg hadde hatt et uhell under den månedlige perioden enn tanken på at min vagina var blitt skadet nok til å blø av hva et menneske gjorde mot meg.

Jeg har blitt utsatt for orale overgrep. Jeg kan huske følelsen bak i halsen og det å gape mens tårene renner. Smaken av sæd kan plutselig ankomme i munnen min, og enkelte supper er simpelthen dønn umulig å få ned.

Bry deg om meg og hjelp meg

Jeg kan kjenne på kroppen at de vonde tingene skjer igjen og igjen, nesten som fantomsmerter. Det kalles «flashbacks» på fagspråket, og min merkelapp er «posttraumatisk stresslidelse».

På vegne av mitt åtte år gamle selv, sier jeg dette: Jeg er et usynlig barn. Et barn med skader i underlivet som ingen ser og skader på gleden alle kan merke. Åpne øynene og bry deg om meg, et barn av samme generasjon som dine egne sønner og døtre. Hjelp meg før det er for sent, for min oppfatning av meg selv er for ødelagt til å si fra. Synliggjøringen av meg er ditt ansvar.

Svar fra psykolog Svein Øverland: Du er i ferd med å bli synlig

Du får frem at det handler om alle de ekle detaljene: Om smerte og ekkel lukt, om sæd, om blod og tårer.

Psykolog Svein Øverland

Det er to av deg. Den lille, usynlige jenta og den sterke overleveren. Begge er sterke, hver på sin måte. Du vet tydeligvis at flashbacks er en typisk reaksjon på alvorlige traumer. Dessverre er det mange andre symptom også, som skam og ”dissosiasjon”.

Du kan bli enda sterkere

Dissosiasjon viser til at man spalter av deler av vonde opplevelser eller overmannes av en plutselig følelse av uvirkelighet. For en liten jente er dissosiasjon en måte å klare å komme seg gjennom det ekle på. Man blir borte. Eller usynlig. For overleveren er dissosiasjon et problem fordi det gjør det vanskelig å bearbeide det vonde. At du nå snakker på vegne av ditt åtte år gamle selv gir håp om at de to delene av deg snart kan møtes, at de to sterke jentene kan bli enda sterkere.

Det handler om de ekle detaljene

Jeg er glad for at du bruker ordet voldtekt heller enn barnemisbruk eller overgrep. Jeg er imponert over at du klarer å beskrive det så direkte. Voksne bruker ofte ulne begreper for å beskrive det vonde. Det gjør ikke du. Du får frem at det handler om alle de ekle detaljene; om smerte og ekkel lukt, om sæd, om blod og tårer. At det handler om voldtekt av små barn. Dessverre er de voksne ofte mer opptatt av å beskytte seg selv enn barna det gjelder. De er redd for hvilke svar de får dersom de spør. Derfor spør de helst ikke, og på feil måte når de først må.

Ordene dine er nok i seg selv

Voldtekt gir skam. Skam gir redsel for å bli avslørt som skammelig, og angst for å bli sett på med forakt. Ofrene har lært seg at de ikke kan beskyttes, kanskje til og med at de ikke fortjener beskyttelse. Da blir det naivt av de voksne å tro at det bare er å spørre om ”noe fælt har skjedd”. Spørsmålet må følges av et trygt blikk fra varme øyne, og gjentas en gang til dersom barnet sier nei. Det er viktig å ikke gi seg for lett. Du klandrer deg for at du ikke er sterk nok til å utlevere din identitet. Det er ikke nødvendig. Ordene dine er gode nok i seg selv. Og med dem er du i ferd med igjen å bli synlig.

Svein Øverlands blogg: psykologivirkeligheten.blogspot.no

Twitter: @sveinoeverland

https://7a9dad25-ad7e-32ff-8949-322c2c4f08ee

Usynlig (14)

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Hun var 13, han var 40: – Jeg vil vise at det er mulig for et barn å elske det mennesket som begår overgrep

  2. SID

    «Har du blitt utsatt for overgrep?» spurte læreren. Spørsmålet kom altfor sent.

  3. KULTUR

    Anne Bitsch skriver rasende og klokt om #metoo

  4. A-MAGASINET

    Frode Thuen: Bør vi glemme vonde minner?

  5. A-MAGASINET

    I flere år bar Kristines venninne på en mørk hemmelighet

  6. NORGE

    BT har gransket 200 overgrepsdommer der barn er ofre. Flere er fullstendig invalidisert.