SiD

Generasjonen min er slappe på likes | Ine Rossebø Knudsen

  • Ine Rossebø Knudsen (21)

Jeg liker å tro at jeg er blitt en ganske god venn på sosiale medier, og jeg er her for å fortelle deg at det ikke skal mye til for deg å bli det samme, skriver Ine R. Knudsen (21). Jeff Chiu / TT / NTB Scanpix

Si ;D-innlegg: Det sies at min generasjon er den generasjonen som engasjerer seg gjennom å like. Det har jeg enda til gode å oppleve.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Det er et skikkelig I-landsproblem, men å si at likes ikke betyr noe i vårt samfunn blir ikke særlig saklig. Vi er heldige som kan bry oss om en liten, ussel like på et sosialt medium, og jeg får sikkert litt tyn for å skrive en kommentar på nettopp dette.

«Stakkars lille, norske jente som ikke får nok likes på bildene og innleggene sine.» Det er ikke egentlig det det handler om. Det handler om engasjement i samfunnet og i hverandres liv. Personlige er jeg mer opptatt av hvem som har likt det jeg har lagt ut, enn hvor mange likes jeg har fått.

Det er uansett tydelig at likes faktisk betyr noe. Om ikke mye, så hvert fall litt. Så hvorfor er min generasjon blitt så kjipe på dette med å like?

Generasjonskløft

Jeg ser generasjonskløfta helt tydelig. Legger min mor på 51 år ut et bilde på Facebook, strømmer det inn opptil 200 likes. Gjør min søster på 16 det samme får hun enda flere. Legger jeg ut et ganske estetisk fint bilde av pannekakefrokosten som min supersnille kjæreste har laget til meg, får jeg én like. Shoutout til deg Malin, du er en ekte venn.

Ine Rossebø Knudsen (21). Privat

Klart meg fint uten din like

Jeg bodde også på Hawaii et halvt år, og de som kjenner til Hawaii vet at naturen der er helt fantastisk fin. Selvfølgelig delte jeg opplevelsene mine i form av bilder og statusoppdateringer på Facebook. Da jeg kom hjem til Norge fikk jeg høre: «Det ser ut som du har hatt det så fint! Jeg har sett bildene, vet du». Men du likte de ikke, gjorde du vel?

Jeg har klart meg helt fint uten din like jeg, altså. Det er ikke det. Men det blir tydelig at du med vilje har prøvd å unngå å like bildet mitt. Og ikke minst har du akkurat avslørt deg selv på dette punktet.

Selektiv

Når jeg sitter i sofaen med lillesøster og vi i kjent stil scroller nedover iPhonen, ser jeg det igjen. Vi er begge to inne på Instagram. Hun drar fingeren nedover skjermen, dobbeltapper og gjentar bevegelsen flere titalls ganger. Jeg drar derimot fingeren nedover skjermen, stopper opp et sekund og gjentar dra-bevegelsen.

I de fleste tilfeller har du mer å vinne på å trykke på liker-knappen

Mens lillesøsteren min liker alle bilder i hennes feed til hun går lei, er jeg så selektiv i hvem som fortjener min oppmerksomhet at det nesten er på grensen til å være skammelig.

Da jeg tok meg selv i det begynte jeg å tenke:

Det skader vel ingen at jeg liker dette bildet? Jeg mister vel ikke ansikt ved å like min venninnes statusoppdatering?

Nå liker jeg å tro at jeg har blitt en ganske god sosiale medier-venn, og er her for å fortelle deg at det ikke skal mye til for deg å bli det samme.

Ingen skal tvinges til å like

Jeg jobber som nettredaktør for studentavisen Unikum i Agder, og en stor del av stillingen min går ut på å engasjere folk på nett. Dette måles i likes. Jeg nevner naturlig nok Unikum fra tid til annen i sosiale lag. Likevel er det flere av mine venninner som ikke har likt Facebook-siden.

Det er ikke bare i min omgangskrets man er kjipe på likes. Unikum har litt over tusen likes på sin Facebook-side.

Det gjennomsnittlige antall likes på en artikkelpost ligger likevel på kun 15. Grunnen til dette er blant annet at min generasjon rett og slett er slappe på å like.

Ingen skal tvinges til å like et innlegg, og alle overlever helt greit uten internett-oppmerksomhet. Samtidig er et klikk på den lille tommelen den minst krevende måten å vise engasjement på.

Likes har fått en plass i livene våres

Selvfølgelig er et kompliment, diskusjon ansikt til ansikt, eller en skriftlig kommentar mye bedre enn en like på Facebook. Det er det ingen tvil om. Men man kan ikke stikke under en stol at likes har fått en plass i livene våre på en eller annen måte, heller.

Du skal selvfølgelig ikke like noe du er totalt uenig i, noe som går på bekostning av andre eller som er direkte ufint. Det sier seg selv. Du skal heller ikke like noe bare for å like det, og av flere tusen Facebookvenner er det meningsløst å like alt som blir lagt ut.

Poenget er at i de fleste tilfeller har du faktisk mer å vinne på å trykke på liker-knappen. Det kan jo faktisk hende du gjør noen sin dag litt bedre.

For all del, ikke glem å like denne kommentaren.


Les flere innlegg om sosiale medier her:

Les også

Tallene betyr så lite, men styrer livene våre så mye, skriver Amalie Josefine Nilsen (15).

Les også

Hva kan vi lære av Obama? spør Lars Erik Grønntun.

Les også

Alene hjem på nyttårsaften før midnatt – en Si ;D-novelle om ungdom og spiseforstyrrelser, skrevet av jente (18).


Hør Aftenpodden Si ;D: Negativ leveregel: «Jeg må være godt likt av alle»

Andrea Lund (20) er én av dem som føler hun må bli likt av alle og lever etter denne leveregelen.

– Det er ikke nødvendigvis sunt, sier psykolog Aksel Inge Sinding.

Hør hvilke konstruktive råd han gir henne og andre som lever etter denne regelen.

Hør med et klikk her:

Les mer om

  1. Facebook
  2. Sosiale medier
  3. Internett
  4. Generasjon

Relevante artikler

  1. SID

    Kjærlighetssorg i sosiale mediers tidsalder

  2. SID

    Jeg kommenterte bildet til ei jente i klassen. Da jeg så svaret, fikk jeg mest lyst til å gråte.

  3. SID

    Alene hjem på nyttårsaften før midnatt - en novelle om ungdom og spiseforstyrrelser

  4. SID

    «Utakknemlige innvandrerjævler». «Send dem tilbake». Tenker virkelig folk dette om sånne som meg?

  5. SID

    Når mamma forteller om sin ungdomstid, misunner jeg henne

  6. SID

    Konfirmant (14): Presten lærte oss om faste, så jeg slettet sosiale medier