SiD

Ung filosofi: Kanskje er det tanken som teller? | Oscar Grimstad

  • Oscar Grimstad (18)
    Oscar Grimstad (18)

Det virker som at vi glemmer at det finnes en verden som påvirker handlingene våre, skriver Oscar Grimstad (18). Foto: Helmine Syvertsen

Slik vi praktiserer moral, er det utfallet av handlingen som avgjør den.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Ung filosofi: 18. og 19. mars er det NM i filosofi for videregående elever. I den forbindelse vil vi i ukene fremover trykke noen tekster fra unge filosofer.

Kan to identiske handlinger bedømmes forskjellig moralsk? Historien om to fyllekjørere tilsier at svaret er ja.

I teorien er moral tilsynelatende immun mot tilfeldigheter og flaks. Men i som så mange andre tilfeller samsvarer ikke teori og praksis. Ofte foretar vi moralske vurderinger uten å ta hensyn til alt det som foreligger utenfor vår kontroll.

Det høres kanskje rart ut. Men heng med, det gir faktisk mening.

Et gjennomgående tema i filosofihistorien har vært om vi kan finne fram til gyldige normative systemer for moralsk tenkning. De kan komme godt med i møte med etiske dilemmaer og avgjørelser. Vi kjenner til Kants kategoriske imperativ og de gode, gamle grekernes dydsetikk. Eller John Stuart Mills utilitarisme, som forteller oss at de gjerningene som gir de gunstigste konsekvensene for flest mulig, også må regnes som de mest moralske. Intensjonen spiller også inn her. Tilfeller der konsekvensene fraviker det
intenderte blir sjeldent bedømt som særlig moralske.

Noe skurrer

Det er kanskje dette siste moralske teorisystemet som har hatt betydelig innflytelse på vår moral. Men det er noe som skurrer med denne forståelsen av moral, det er som om vi glemmer at det finnes en verden rundt, som påvirker handlingene våre. Og den har vi ikke nødvendigvis kontroll over.

Det finnes nemlig et begrep introdusert av den amerikanske filosofen Thomas Nagel, som tvinger oss til å revurdere våre moralske standpunkter. Han døpte det «moralsk flaks». Det er en betegnelse for hvordan man blir utsatt for moralske evalueringer, selv om handlingen tilsynelatende var utsatt for verdens vilkårlighet, betraktelig påvirket av faktorer utenfor ens kontroll. Flaks må her forstås som det motsatte av kontroll.

Oscar Grimstad (18) Foto: Helmine Syvertsen

Flaks eller uflaks

For selv om vi forstår moralen som ganske så immun mot flaks og tilfeldigheter, er vi pent nødt til å forholde oss til at flaks eller uflaks innvirker i stor grad på vår forståelse av moral.

Se for deg to scenarioer.

To menn på to forskjellige barer drikker seg fra sans og samling. Når de senere på kvelden setter seg i bilen for å kjøre hjemover, er de like lite skikket til å sitte bak rattet. Den første mannen, la oss kalle ham Sjåfør 1,
klarer ikke holde bilen på veien, og skrenser over på fortauet. Heldigvis befinner ingen seg på fortauet akkurat da, og han avfeier det som et øyeblikks uaktsomhet.

Hadde noen gått der på det tidspunktet og blitt påkjørt, hadde han angivelig begått en langt mer umoralsk handling.

Sjåfør 1 kommer seg altså helskinnet hjem. På hjemveien til Sjåfør 2 derimot, løper et uforvarende barn ut i gaten. Han er for beruset til å stoppe i tide, og barnet blir påkjørt og omkommer på stedet.

De to sjåførene utfører nøyaktig samme handling, det er samme valg og intensjon som ligger til grunn, men det er eksterne og ukontrollerbare faktorer som inntreffer, og følgelig endres perspektivet vårt.

I teorien er vi nok enige i at de er like ansvarlige, men vi må samtidig medgi at Sjåfør 2 mer opprører oss emosjonelt og at hendelsen framstår som moralsk forkastelig. Jeg mener at Sjåfør 1 slipper for billig unna. Han løper en
risiko for å skade andre, men var heldig som unngikk det. Den kontingente hendelsen bør være irrelevant når vi foretar en moralsk og juridisk vurdering.
Det finnes mange tilsvarende eksempler.

Mer nyansert syn

Slik vi praktiserer moral, er det utfallet av handlingen som avgjør hva som er blitt gjort.

Jeg mener heller at handlingens moralske verdi i større grad bør preges av intensjonen og motivet som ligger til grunn. Selv om dette er langt mer komplisert å undersøke og redegjøre for i våre moralske vurderinger, er det slik det ideelt sett bør gjøres.

Betyr så dette at vi må forkaste konsekvensetikken som normativ etisk teori? Slettes ikke. Konsekvenser kan fortelle oss mye om den antatte intensjon.

Dette fører oss over til noe annet: kan vi i det hele tatt gjennomskue intensjonen til et annet menneske? Er det mulig noensinne å begripe dets motiver? Og er noe så usikkert som dette grunnlag nok for en moralsk vurdering?

Antageligvis ikke alene. Men det betyr ikke at vi ikke skal forsøke, ha det i mente når vi stilles overfor en moralsk evaluering. På den måten får vi et mer nyansert syn på verden.


Les mer fra serien:

Les også

Ung filosofi: Døden og hva så?

Les også

Ung filosofi: Hva lengter du etter?

Les også

Ung filosofi: Hvilken makt har vi over det onde?


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.



Les mer om

  1. Filosofi

Relevante artikler

  1. SID
    Publisert:

    Hvordan våger de ta fra meg stemmen min?

  2. SID
    Publisert:

    Tomprat og skremselspropaganda fra Grønn Ungdom

  3. SID
    Publisert:

    Byrådet svekker ungdommens mulighet til å påvirke

  4. SID
    Publisert:

    Brev fra en ung jente i karantene

  5. SID
    Publisert:

    Nordlendinger har ventet på toget i 100 år. På tide å bygge ut togbane til Nord-Norge!

  6. SID
    Publisert:

    Engasjerte kvinner skremmer både gutter på min alder og flere voksne menn