I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken | Louise Grøvan
Det virker som at guttene i Brasil setter pris på å bli utfordret. Jentene har det vært vanskeligere å bli venner med.
I Brasil, hvor jeg for tiden bor, får jeg ekle blikk og må godta roping og tuting. Enda verre var det da jeg ble klådd på av en fremmed midt på åpen gate.
I et land der det er mer utbredt med et slikt kvinnesyn lærer jeg mer om feminisme enn jeg noen gang gjorde hjemme på skolebenken.
Jenter skal ikke mene noe
En kvinne skal, slik jeg har forstått det, være tålmodig og søt. Det gjør ingenting om en jente ikke har innspill i en samtale fordi det forventes hverken at hun er morsom eller smart. Jenter med interessante synspunkter og meninger velger å være stille fordi man tenker at de ikke skal utfordre en manns mer eller mindre reflekterte meninger, kanskje med unntak av samtaler om feminisme.
Feminisme er nemlig et tema som stadig diskuteres. Det gir en slags status å kalle seg feminist i det liberale ungdomsmiljøet. De jeg har snakket med, er fullt klar over at samfunnet ikke er rettferdig.
Det er lett å kritisere at enkelte menn roper, tuter og rører uten tillatelse. Det er derimot vanskeligere å sette fingeren på de underliggende kjønnsrollene som forteller en jente at hun ikke burde ha meninger om andre temaer enn feminisme.
Les mer om Johannes Nyborgs erfaringer som utvekslingsstudent: Madagaskar er mer enn en film om søte lemurer
Feminismen er annerledes
Vi er to selvstendige og selvsikre norske jenter, men her fremstår vi nærmest som oppmerksomhetssyke. To jenter som tar initiativ til å starte samtaler og som ikke bare sier seg enige, men som også kommer med nye synspunkter og tanker. Louco!
Det virker likevel som at guttene setter pris på å bli utfordret. Jentene har vært vanskeligere å bli venner med.
Helt under vår radar har vi fått et rykte på oss for å være lite feministiske fordi vi henger med gutta. Min venninne og jeg så ikke problemet med å henge med gutter og fortsatt kalle oss feminister.
Brasilianske jenter som velger å kalle seg feminister virker derimot å ha et nærmest fiendtlig syn på menn. Det høres ekstremt ut, men det er kanskje ikke så rart når de har vokst opp i et land en del kvinner bare må godta å bli tafset på.
Hva kan vi lære?
Jeg opplever det som lett å kritisere og sette fingeren på diskriminering her i Brasil. Samtidig som kvinnene virkelig ønsker å være feministiske, er det tydelig fra en norsk kulturell bakgrunn, at de selv bidrar til å opprettholde kjønnsrollene. Jeg antar at det skyldes at de er oppdratt til det.
Det får meg til å reflektere over hvilke kjønnsroller og normer jeg godtar i Norge, kun fordi jeg er vokst opp der. Hadde en brasiliansk kvinne, med et perspektiv utenfra, kunnet peke på sexisme i det norske samfunnet på samme måte som jeg kan i Brasil?
Tar rettigheter for gitt
Norske kvinner, i alle fall jeg, har en tendens til å ta våre rettigheter for gitt. Til tross for at brasilianske kvinner etter min mening lever i et land med en sexistisk president og kulturelt innøvede kjønnsroller, våkner de opp og tar kampen med samfunnet hver dag. Deres innsats for likestilling bidrar til at Brasil er et land i endring.
Fra erfaringene jeg har fått i Brasil, ønsker jeg å ta med meg to ting: For det første må vi i Norge være klar over hvor privilegerte vi er.
Det har mye å si at vi er kommet så langt i debatten om kjønnsroller. Det andre er at selv i et av verdens mest likestilte land, kan ting forbedres. Den brasilianske viljen og dedikasjonen til å endre samfunnet er noe nordmenn kan lære av.
Ønsker vi å være et samfunn som holder seg på verdenstoppen i likestilling må vi være villige til å forbedre oss.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
