SiD

Julekalender 15.desember: «Takk til alle kunstskolene som avslo meg»

  • Linn Isabel Eielsen (19)

Verden venter ikke på noen, så hvorfor skulle jeg vente på den? spør skribenten. Helmine Syvertsen/ knipsdesign / Shutterstock / NTB scanpix (tall)

Hele fremtiden jeg hadde skissert, gikk i grus foran øynene mine. Men det ble det beste som har skjedd meg.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg åpnet mailen, og hodet falt mot tegnebrettet. Spørsmålene kolliderte inne i hodet mitt, og jeg prøvde å fange pusten under et tåkete teppe av panikk. Hva gjør jeg nå? Herregud, hva gjør jeg nå?

Hele fremtiden jeg hadde skissert, gikk i grus foran øynene mine med avslagsbrevet fra den siste skolen. På datamaskinen hadde jeg oppe tre faner med forskjellige annonser om rom i kollektiv i Bergen. For bare én time siden skulle jeg til Bergen og studere, og nå skulle jeg plutselig ikke det lenger.

Linn Isabel Eielsen

Ikke god nok

Jeg har aldri følt meg god nok til noe som helst. Ikke fin nok, ikke kul nok, ikke morsom nok. Noen føler seg som en million dollar, men jeg blir ikke NOK engang. Bekreftelsen fra skolene om at jeg ikke var god nok, gjorde vondt.

Bare et par uker tidligere hadde jeg vunnet Fritt Ords konkurranse for videregående-elever med tegneserien min. Bidraget var også opptaksprøve til den siste skolen. Alt dette forsvant litt i skyggen av avslagene, men jeg dro til Oslo for å motta prisen. På trikken tilbake til hotellet etter utdelingen innså jeg at jeg ville bo der.

Linn Isabel Eielsen (19). Helmine Syvertsen

Jeg ringte mamma og sa det, og hun var ikke overbevist. Etterpå sa jeg det til noen venner, og de var litt sånn: «Linn, du er bare glad og viser bipolare tendenser hver gang noe går litt din vei, chill ned fem hakk». (Jeg er forresten ikke bipolar, de sjekket meg, og jeg er bare mildt deprimert.)

Uten en plan

Men verden venter ikke på noen, så hvorfor skulle jeg vente på den? To dager senere signerte jeg leiekontrakt i hovedstaden, fortsatt uten skoleplass. Fortsatt uten en plan.

Jeg begynte å pakke tingene mine og bli vant til tanken på at jeg ikke skulle studere noe jeg ville. Usikkerhetene satt fortsatt brent inni hodet mitt. Skulle jeg slette tegneserien min fra internett og grave meg ned sånn at jeg ikke dummet meg mer ut? Hvem kom vel til å like greiene mine når ingen skoler gjorde det? Kanskje alt bare var tull.

Det beste som har skjedd

Da bestemte jeg meg for at jeg ikke hadde råd til å la usikkerhetene bestemme hva jeg skulle gjøre. Ikke å komme inn på de skolene, og ikke engang få komme videre til opptaksprøve på de fleste av dem, satte meg i en situasjon hvor jeg begynte å tvile på alt jeg har gjort og laget. Men det er samtidig det beste som har skjedd meg. Det fikk meg til å ta valget om å fortsette og å finne veier rundt systemene i stedet for å bli sugd inn i dem.

Det var rett valg. Jeg var ikke i hovedstaden i mer enn et par uker før jeg var fullbooket ut året med jobber jeg ikke kunne tatt hvis jeg hadde kommet inn på de skikkelige kunstskolene.

Jeg finner alt her i Oslo, fra tegneseriemiljø til slampoesi, og selv om ingenting går etter planen, så tror jeg det går fint.

Vigdis Hjort skriver: «Den kunst som utvikler seg under motstand, ydmykelser ser annerledes ut enn den som straks blir omfavnet og anerkjent av alle». For hvilken suksessfull person gikk på en vei uten hindring?


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.



Les mer om

  1. Livsvisdom fra ungdommen 2019
  2. Skole
  3. Oslo
  4. Fremtiden

Livsvisdom fra ungdommen 2019

  1. SID

    Jeg er kulturell jøde. Nylig satt jeg i et panel med folk av annen tro. Samtalen beveget meg.

  2. SID

    Du er faktisk perfekt som du er. Og det betyr ikke det jeg trodde før.

  3. SID

    En gang gjorde jeg mer enn bare å smile og si «hei». Den gangen forandret hvordan jeg så på verden.

  4. SID

    Jeg skulle aldri bli som ham. For den beste hevnen du kan få, er å leve lykkelig.

  5. SID

    Jeg er utrolig takknemlig for at mamma og pappa valgte å bli mine foreldre

  6. SID

    Jeg vant VM i Fortnite. Dette er det jeg har lært - og mine råd til dere som spiller.