SiD

Hva skjer når livet flyttes hjem?

Én savner å gi ordentlige bamseklemmer, en annen har barbert vekk håret for å vise solidaritet. Her er norske ungdommers nye hverdag.

  • Kristine Aas
  • Helmine Syvertsen
    Foto
Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Foto: Helmine Syvertsen

Foto: Helmine Syvertsen

Maine Gossner Gjertsen (11):

– Bestefar har hatt korona. Jeg var litt redd for at han skulle bli innlagt på sykehuset. Men det går bra med ham. Vi går på butikken og kjøper det han og mormor trenger. Posene med matvarer legger vi utenfor døren deres, ringer på og så stikker mormor hodet ut. Vi kjøpte et kort med en baby på utsiden med en rar grimase på. I kortet skrev vi «Kjære mormor og bestefar. Vi er veldig glad i dere. Vi passer på dere».

Linde Gossner Gjertsen (15):

– Jeg fylte 15 år forrige uke. Det var litt kjedelig på grunn av korona. Jeg pleier å være med de fleste vennene mine på bursdagen min. I år, etter å ha hatt hjemmeskole til klokken 15, gikk jeg og noen venner ned til havet. Da jeg kom hjem, hadde mamma, pappa og lillesøsteren min laget femretters middag. Det var veldig hyggelig.

Foto: Helmine Syvertsen

Syver Kleve Kolstad (15):

– Plutselig er vi isolert. Jeg er riktignok ikke i karantene, men de fleste vil ikke møtes nå, så det blir mye hjemmesitting. Hos faren min er vi nå seks personer. Pappa, stemor, søsteren min og to søsken til – én lillebror på tre år og en søster på fem. Det er ingen som er på jobb, skole eller i barnehagen. På en måte samler dette familien. Det er hyggelig å spise lunsj sammen. Det er litt rart å ha skole sammen med søsteren min mens de små løper rundt og leker.

– Vi har full undervisning over video. Jeg synes det fungerer ganske greit, men jeg savner det sosiale. Vi har to fag om dagen. I gym velger vi aktivtet selv. Vi kan jogge, gå tur eller følge en treningsvideo, men det blir ikke det samme som for eksempel å spille fotball. Jeg gikk en tur og hørte på Tore Sagens podkast. Det var fint for å koble litt av.

Foto: Helmine Syvertsen

Helena Hertzberg Bugge (15):

– Dette kan ikke sammenlignes med noe annet jeg har opplevd. Det er inspirerende å se alle initiativer som har oppstått på sosiale medier: grupper på Facebook hvor folk hjelper andre folk i karantene med å handle mat og andre ting de trenger hjelp til, hjemmeskole, livesendinger og konserter. Det er fint å se initiativer som sprer glede, som prøver å få dette til å føles litt mer vanlig, og gjør at en får gjort litt mer enn å bare bekymre seg. Litt hverdag.

– Jeg er ikke i karantene, men jeg har satt meg selv i karantene. Jeg prøver å unngå å smitte andre hvis jeg kan være smittet. Jeg må bidra med det jeg kan, for at andre ikke skal bli alvorlig syke. Jeg savner mest de tingene jeg kanskje ikke har tenkt så mye over før: å gå ut og gi venner en klem.

Foto: Helmine Syvertsen

Foto: Helmine Syvertsen

Kang Ying She (19):

– Mamma og pappa stresser med at jeg bor alene, men jeg synes det er veldig greit å bo alene nå. Hvis jeg skulle bli syk, slipper jeg å smitte noen. Iblant går jeg ut av leiligheten og tar litt frisk luft. Solen gir meg positive tanker. Jeg synes det er veldig dumt og irriterende at folk hamstrer toalettpapir, matvarer og medisiner. Mange trenger dette mer enn dem som bare er redd for å måtte være innendørs.

– Det er bra at skolene ble stengt for å forhindre smitte. Jeg har tenkt at det kunne blitt gjort tidligere. Helseministeren sa at skolene gradvis kanskje åpner igjen for de eldre. Det synes jeg kanskje er litt risikabelt. Ikke fordi jeg ikke liker eksamen, men hvis situasjonen ikke bedrer seg, synes jeg ikke skolene bør åpne ennå. Men jeg stresser ikke over denne situasjonen. Vi må bare holde motet oppe og ta dette som det kommer.

Foto: Helmine Syvertsen

Anette Due Aulibråten (22):

– Forrige uke var den verste uken i denne pandemien for min del. Bestemor fikk hjerteinfarkt. Og jeg kunne ikke besøke henne på sykehuset. Jeg var stresset, sint og lei meg – alt på én gang. Og jeg var så redd for at hun kunne bli smittet av korona. Nå har hun kommet hjem, så jeg er rolig igjen, men ikke å kunne dra hjem til henne nå plager meg. Jeg har lyst til å gi henne en bamseklem og passe på henne.

– Jeg håper bare dette snart roer seg så vi kommer tilbake til hverdagen igjen. Jeg savner venner og klassekamerater. Aller mest savner jeg å gi klemmer. Jeg gir skikkelige bamseklemmer.

Foto: Helmine Syvertsen

Foto: Helmine Syvertsen

Yasin Ahsan (20):

– Jeg holder meg hjemme, selv om jeg ikke har korona, for å ikke smitte andre. Jeg har det fint, prøver å tenke positivt i denne vanskelige perioden. Jeg liker å bidra, være rundt mennesker og hjelpe andre. Jeg arbeider frivillig hos Kreftforeningen. Jeg startet en innsamlingsaksjon til unge kreftrammede for å vende blikket bort fra alt på sosiale medier og nyheter som handler om koronaviruset og heller gjøre noe positivt. Vi har samlet inn over 30.000 kroner. For å vise solidaritet har jeg også barbert vekk håret mitt.

– Mange av vennene mine har gjort det samme. Det er mange inntrykk for tiden. Jeg er jo bekymret som alle andre, men jeg prøver å se på dette som en mulighet til å være mer med familien. Hjemme er vi fem som spiller kortspill, med Antibac på hendene. Jeg savner å henge med vennene mine. Det håper jeg at jeg snart får gjøre igjen.

Foto: Helmine Syvertsen

Foto: Helmine Syvertsen

Penelope Lea (15):

– Jeg er redd for å miste de jeg er glad i. Jeg ser ofte på stjernene når jeg blir redd. Mormor fortalte meg om stjernene da jeg var liten. Når vi ser på dem sammen om kvelden, er vi kanskje ikke like alene som det noen ganger kan føles som. Jeg bor hjemme med mammaen min, lillebror og kaninen min. Vi går tur i hagen med kaninen og planlegger hyggelige ting vi gjør sammen hver dag. Besteforeldrene mine bor i en annen del av huset. Vi hjelper hverandre.

– Jeg synes det er vanskelig å snakke om hva vi kan lære av denne krisen akkurat nå, for det er så mange som er så hardt rammet. Men jeg tenker på hvor mye vi kan klare å få til når vi står sammen. Nå kan vi se hvor mye vi klarer å endre våre levemåter for å ta vare på hverandre. Det er en trøst, også for andre kriser vi står i.

Foto: Helmine Syvertsen

Foto: Helmine Syvertsen

Moses Dybdal Wako (14), Kasper Oddevald (14) og Marcos Gonzalez Eriksen (14):

– Fotballbanen har vært stengt. Den åpnet nå for noen dager siden. Vi har gledet oss til det, men det er ikke det samme som før. Vi bør egentlig fortsette med å trene alene selv om opp til fem mennesker nå kan trene sammen på to meters avstand. Hvis vi begynner å slappe av nå, kan dette forverre seg kraftig. Selv om du ikke er redd for din egen del, må du tenke på de eldre.

– Vanligvis trener vi fire ganger i uken. Hverdagen er blitt annerledes. Hvis man skal være med venner, må en spørre enkelte, ikke hele gjengen. Og vi sitter mye inne. Det gjør at humøret ikke er like bra.

Foto: Helmine Syvertsen

Javeriah Khalid (20):

– Jeg fikk påvist astma i fjor etter å ha vært syk med bihulebetennelse i hele 2019. Jeg er litt engstelig for koronaviruset, og jeg prøver å være forsiktig for å ikke bli smittet. Det handler bare om å følge reglene: Ikke gå ut med mindre jeg må, isolere meg med familien og ikke møte folk. Hvis jeg skal være helt ærlig om hva jeg føler, så er jeg jo redd for at jeg kan dø hvis jeg blir smittet, siden jeg er i risikogruppen. Vanligvis pleier jeg å gå ut en tur når jeg er engstelig, nå må jeg gå ut sent om kvelden.

– Situasjonen nå er ganske absurd. Alt ble forandret over natten. Jeg kan ikke være med noen venner lenger. Det er kjipt fordi vi nå er i en situasjon hvor vi trenger vennene våre. Kan jeg gi en generell beskjed til alle som leser dette? Send en melding til vennene dine. Mange føler seg nok veldig alene.

Foto: Helmine Syvertsen

Foto: Helmine Syvertsen

Sophie Glenne Sermenghi (18):

– Faren min og halve familien min bor i Nord-Italia, hvor viruset har spredt seg kraftig. Jeg ble mest bekymret for farmor og farfar. De er over 80 år. Det går heldigvis fint med dem. Vi snakkes hver dag over Facetime. Det er vanskelig å ikke vite når vi møtes igjen. Det har gjort at det har vært litt vanskelig å konsentrere seg om skole. Jeg har fulgt situasjonen i Nord-Italia tett. Ofte har jeg blitt frustrert over at vi ikke har hatt like strenge tiltak her. Jeg ble frustrert og oppgitt da jeg så flere folk på min alder feire med fest da skolene stengte. Jeg sa i fra for å få dem til å forstå alvoret i situasjonen vi står i.

– Da viruset kom hit, følte jeg meg hjelpeløs. Jeg spurte om noen av de eldre i nabolaget mitt trengte hjelp med handling. Og så har jeg prøvd å passe på at vennene mine har det fint. Det er viktig å passe på de rundt oss i denne rare perioden.

Foto: Helmine Syvertsen

Foto: Helmine Syvertsen

Elias Peltomaa Beisvåg (21):

– Jeg savner skolen veldig. Rutinene, det å stå opp om morgenen og ha et eget sted å dra til for å lese. Jeg savner den sure kaffen fra kafeen ved siden av forelesningssalen jeg inntar litt småtrøtt i første forelesning. Det er sånne småting jeg aldri trodde jeg skulle savne og heller aldri har tenkt på som noe spesielt. Det er litt fælt å ikke vite hva som skjer fremover. Når kan jeg komme tilbake på skolen? I mai? Må jeg være hjemme hele tiden?

– Det er merkelig å se hvor tomt det er i Oslo. Jeg bor alene i en hybel på 15 kvadratmeter med eget rom og bad. Deler kjøkken med fem andre, hvor to har reist hjem. Jeg klarer fint å være alene her, jeg liker å være alene iblant. Jeg har en del venner jeg snakker med online. Og jeg spiller Minecraft med en venninne. Jeg tror det har mye å si for min mentale helse.

Foto: Helmine Syvertsen

Jenny Helene Syse (18):

– Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg savner skolen. Til å begynne med syntes jeg det var litt deilig å bli sendt hjem fra skolen, for jeg er litt lat, men nå har det blitt veldig kjedelig. Jeg savner å ha en rutine. Jeg prøver å våkne i 11-tiden, men det blir i realiteten rundt 12. Så setter jeg i gang med skolearbeidet, holder på sammenhengende til rundt klokken fem, før jeg går en tur ut, ser TV eller spiller Skyrim.

– Jeg er frisk, men holder meg inne. Nå som hele familien er hjemme, er det veldig fullt. Vi gleder oss nok alle til dette er over.

Foto: Helmine Syvertsen

Agnes Nordvik (17):

– Det er merkelig nå. Ser man ut av vinduet, er det nesten som om verden har stoppet opp. På nyhetene er alt veldig negativt. På Facebook er alle stressa og redde. Når alt blir forandret, er det lett å føle seg ensom og redd, men vi kan prøve å finne det positive. Jeg har laget avtale med venner om at vi skal dra og spise pannekaker med is når koronaviruset er over. Jeg gleder meg til å bade i svømmehallen og på Sørenga. Og så gleder jeg meg til å bare henge i byen med venner. Dra til Botanisk hage og drikke masse kakao.

– Jeg har facetimet mye med venner nå. Vi har bakt brownies og spist sammen over Facetime. Det er annerledes, samtidig må vi prøve å gjøre det beste ut av dette. Og så kan vi glede oss til hverdagen igjen.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Karantene
  3. Hjem
  4. Tur
  5. Pappa
  6. Mamma
  7. Kreftforeningen

Relevante artikler

  1. NORGE

    – Hvorfor kan ikke norske barn spille fotballkamper når svenske barn kan gjøre det?

  2. A-MAGASINET

    De har fått barndom og ungdomsår snudd på hodet. Kreftpasienten Emily (5) blir lei seg av ikke å få treffe vennene sine.

  3. FOTBALL

    Østigård klar for seriestart i Tyskland: Isoleres og overvåkes på eget hotell

  4. NORGE

    Hun gjør det bedre med hjemmeskole. Det har gitt læreren en aha-opplevelse.

  5. FOTBALL

    Her er RBK på Frosta idet koronaen treffer bygda: – Det kunne ha blitt litt kaos

  6. SID

    Da jeg testet positivt, skjønte jeg hvor mange jeg kunne ha smittet