SiD

Det er på tide å handle

  • Beatriz Rivera

Si ;D-ansvarlig Beatriz Rivera skriver om unge og psykisk helse.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

De siste ukene har Aftenposten hatt stort fokus på ungdommen. Gjennom nettserien #fraungdommen, reportasjer i A-magasinet og portretter i Si ;D, har vi bedt ungdommene selv fortelle oss hvordan det er å være ung i Norge i dag.

Noen har fortalt om livet som tidligere kriminell, om psykisk helse, rusmisbruk og omsorgssvikt. Andre har fortalt om utfordringene ved å være minoritetsungdom, eller en altfor krevende hverdag. Tunge og vonde temaer, ingen tvil om det. Men det betyr ikke at det kun henger mørke skyer over dagens ungdomsgenerasjon.

Torsdag 2. oktober skrev Alexandra Kensland Letelier (18): "Ignorante, kravstore, utakknemlige, materialistiske; Så gjenkjennelige, men lite representative stereotypier. Nyskapende, verdensvante, reflekterte, engasjerte – det er generasjonen jeg derimot kjenner meg igjen i."

Les hele innlegget her:

Les også

Fra Holmlia til FN

Jeg har jobbet med ungdom i over ti år, og jeg kunne ikke vært mer enig. For selv om dagens ungdomsgenerasjon har alvorlige utfordringer vi definitivt må ta tak i og ta på alvor, må vi ikke glemme at de også er mangfoldige, kunnskapsrike og engasjerte. De har lært av tidligere generasjoners feil og suksesser, tatt med seg både kunnskap og medmenneskelighet fra vonde tragedier, og bygger broer på tvers av religioner og kulturer bedre enn vi noen gang har klart.

Derfor er det ekstra trist at nettopp denne generasjonen sliter så utrolig mye med sin egen psykiske helse. Og ekstra viktig at vi begynner å ta det på alvor.

Hvis vi ønsker å forme fremtidens Norge til et enda bedre, sterkere og mer inkluderende land, bør vi derfor ta lærdom fra de unge. Vi bør lytte, prøve å forstå og ikke minst ta oss tiden til å bli kjent med dem. For sannheten er at ungdommenes stemmer, meninger og erfaringer er avgjørende for samfunnet vårt. Og det vil være Norges tap om vi ikke fortsetter å satse på dem – og begynner å ivareta dem. På alle arenaer.

I dag er verdensdagen for psykisk helse. I den forbindelse har vi, i samarbeid med Mental Helse, arrangert en skrivekonkurranse. Vi oppfordret ungdommen til å fortelle oss om deres hverdag, prestasjonspresset og de høye kravene som stilles til dem.

Vinnerinnlegget **"

Les også

Jeg blir aldri bra nok

"** gjorde vondt å lese. Men nivået av ærlighet, sårbarhet og ikke minst oppriktighet gjør det til kanskje en av årets viktigste appeller. For gjennom sine egne erfaringer, blottlegger Jente (19) "generasjon prestasjon" og alle konsekvensene det medfører.

Og det reiser noen viktige spørsmål: Hva kan vi; foreldre, lærere, politikere, redaktører, venner og familie gjøre for å hjelpe ungdommene? Og hvordan forhindrer vi at de kommende generasjonene ikke forbigår den nåværende, i alle statistikker om psykiske lidelser?

Hittil i debatten har mye av hovedbudskapene til ungdommene selv vært at vi må begynne å snakke om det. Vi må snakke om psykisk helse. Vi må snakke om selvmord. Vi må snakke om presset, prestasjonsjaget, forventingene og kravene. Og gjerne få det inn som eget fag på skolen. For kun slik kan vi bekjempe tabuet, som dessverre ligger mørkelagt over et av våre største samfunnsproblemer i dag.

Men er det nok? Jente (19) sier nei. Og som ungdomsarbeider og ansvarlig for Norges største ungdomsdebatt, sier jeg meg enig.

Vi har snakket nok. Det er på tide å handle. Og vi må gjøre det nå, før debatten drukner i sin egen viktighet.