SiD

Her har jeg det bra. I Frankrike prioriteres studentene i pandemien.

  •  Edda Øvereng Iveland (19)
    Edda Øvereng Iveland (19)

Bildet viser gamlebyen i Toulouse. Foto: REGIS DUVIGNAU / X00095/ NTB

Jeg føler meg sett og verdsatt som student. Det hadde jeg ikke gjort i Norge.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg er førsteårsstudent innen ingeniørfag i Toulouse i Frankrike. Jeg er også en del av koronakullet som gikk ut av videregående i 2020. Som mange andre i mitt kull valgte jeg å studere samme høst, ettersom et friår ikke var ideelt. Dilemmaet var om jeg skulle bli i Norge eller å dra til Frankrike.

Det virket som å bli værende i Norge var det trygge valget med tanke på korona. Etter at jeg valgte å ta risikoen med å flytte til utlandet, er jeg blitt overbevist om det motsatte.

Siden slutten av januar har alle førsteårsstudenter på mitt universitet og flere andre steder i landet, hatt store deler av undervisningen fysisk på skolen. Kullene over oss har praktisk arbeid og eksamener på skolen og litt fysisk undervisning pr. uke.

I tillegg har president Emmanuel Macron nettopp innført lunsj og middag på campus til én euro hver dag på alle landets universiteter, noe jeg og mine medstudenter nyter godt av.

Ikke nok med det, bind og tamponger blir fra neste år gratis for alle studenter i Frankrike.

Lærer bedre

Det er ikke tilfeldig at Macron velger å prioritere studenter. Vi trenger det. Én ting er det faglige. Hvordan skal man lære praktisk kjemi og maskinteknikk foran en skjerm?

Edda Øvereng Iveland. Foto: Privat

Vennene mine som studerer forskjellige steder i Norge, har ikke de samme forutsetningene for å lære fagstoff som jeg har nå. Ikke minst får jeg mulighet til å bli kjent med professorene mine, stille spørsmål i timen og sosialisere med klassen min. Digital undervisning er ikke i nærheten av like effektivt som fysisk undervisning for majoriteten av studenter.

Det som er enda viktigere, er vår mentale helse. Korona er tøft for alle, men kanskje ekstra tøft for 18- åringene i Norge som har flyttet hjemmefra for første gang og knapt har sittet i en forelesningssal.

Noen vurderer til og med å si opp leien på studiestedet, ettersom det ikke er nødvendig å bo der uansett. Unge lykkes ikke om ensomhet og nedstemthet er normalen, noe som er blitt skremmende vanlig.

Har det bra

Dette skoleåret var det full nedstenging i Frankrike fra oktober til januar, og mange studenter slet, inkludert meg selv. Studentforeningene protesterte, og jeg opplever at de ble lyttet til. Likevel er det fortsatt skoler som velger å holde undervisningen digitalt, og i byer som Nice og Paris er reglene strengere.

Frankrike er kanskje ikke et forbilde når det kommer til koronatiltak. Selv om det er portforbud her klokken 19 og jeg må gå med munnbind overalt, er jeg sikker på at min mentale helse hadde vært mye dårligere om jeg hadde valgt å studere i Norge. Nå har jeg det bra til tross for omstendighetene.

Jeg er skuffet over prioriteringene som blir gjort i Norge. Kan ikke i det minste førsteårsstudenter, som er i en ekstra sårbar situasjon, ha fysisk undervisning med maske i kohorter? Koronasituasjonen i Norge er langt i fra enkel, men hvilken pris skal studentene betale?

Her i Frankrike føler jeg meg sett og verdsatt som student. Det hadde jeg ikke gjort i Norge. For digital undervisning over lang tid: c’est nul!


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Frankrike
  2. Student